Kvalitet med substans
Statsråd Tora Aasland ba i forrige utgave av Universitas ANSA om å si seg enig i at kvalitet er viktig ved utdanning i utlandet. Svaret er et selvsagt ja. Derfor etterlyser ANSA substans i kvalitetsdebatten.
Kvalitetsbegrepet er komplekst. Generelle definisjoner blir ofte banale og er til liten nytte for individet og for etablering av kvalitetssikringssystemer. Når det gjelder utdanning, må kvalitet defineres som flerartet. Stortingsmeldingen om internasjonalisering av utdanning snor seg lettvint utenom denne kompleksiteten.
Internasjonal erfaring er ikke en fast størrelse. Helgrads- og delgradsstudier har ulikt formål og utbytte. Det er positivt at Regjeringen ønsker at den samlede mobiliteten skal øke, men når det gjelder fordelingen mellom helgrad og delgrad, er målsetningene ulne. Behovet for betydelig økt studiekapasitet de nærmeste årene synes ikke å være med i vurderingene.
Det er uttrykt ønske om at studentmobilitet i større grad skal rettes inn som et virkemiddel for økt kvalitet i utdanningen ved norske læresteder. Sentralt står argumentet om at internasjonal kompetanse skal tilbakeføres fra student til institusjon. Internasjonaliseringsmeldingen mangler både å drøfte viktigheten av dette prinsippet og å peke på reelle virkemidler for slik tilbakeføring.
Kriteriene vil være altavgjørende for innretningen av de varslede kvalitetslistene. Muligheten for diskusjon om fornuft og realisme i framlegget til ny studiefinansieringsordning er fraværende inntil Regjeringen kan gi en mer håndfast beskrivelse av sitt forslag. Behovet for faglig bredde samt geografisk og språklig spredning, kan fort bli motstridene med ønsket om å knytte mer av mobiliteten til utvalgte institusjonsavtaler.
Det er naivt å tro at rangeringslister nødvendigvis vil sikre gode studievalg. Bare gjennom god individuell karriere- og studieveiledning kan man sørge for at viktige kvalitetskriterier blir avstemt med den enkelte students evner og behov. Listeforslaget skaper falske forventninger og synes lite gjennomtenkt.