Hvorfor kommer ikke flere internasjonale studenter til Norge?
Education at a Glance, OECDs rapport for statistikk om utdanning, viste nylig at Norge er på bunn når det gjelder internasjonale studenter. Sverige og Danmark har henholdsvis 5,0 prosent og 4,8 prosent, mens Norge har 1,9 prosent! Dette skjer på samme tid som Kunnskapsdepartementet arbeider med Bologna-prosessen for økt mobilitet i Europa. Men hvorfor velger ikke flere studenter Norge? For å besvare dette spørsmålet er det like viktig å se på profileringsarbeidet som blir gjort av Norge, som å se på tilbakemeldingene fra internasjonale studenter som har vært i Norge. Flere internasjonale studenter vi har vært i kontakt med har stusset over intensjoner fra studiestedene om å ha et internasjonalt studiemiljø etter å ha opplevd hva som er praksis. «Hvorfor vil de ha flere internasjonale studenter når vi reiser hjem uten å ha blitt kjent med en eneste nordmann?»
En viktig del av «internasjonalisering hjemme» må være bedre tilrettelegging. Her finnes det mange svakheter. Blant annet må institusjonene selv ha ett ansvar for en helhetlig integreringsprosess, hvor de i større grad satser på en faglig og sosial integrering av studentene. Når studentene trives i Norge vil dette være med å bygge en relasjon til det landet og universitetet vedkommende kommer fra. Videre må man kunne tilby undervisning av høy kvalitet, også på engelsk. For at internasjonale studenter skal ha lik mulighet til å få informasjon og delta aktivt i universitetssamfunnet som andre studenter må også all informasjon være tilgjengelig på engelsk.
Studentsamskipnadene har også et ansvar, og må i samarbeid med institusjonene kunne tilby alle internasjonale studenter garantier om et sted å bo. Økt internasjonalisering i de siste årene har ført til økt press på studentboliger, noe som ikke har blitt fulgt opp av økt satsning på studentboligbygging. Flere studentboliger er derfor også et krav for bedre internasjonalisering.
Noen internasjonale studenter møter særlige utfordringer når de kommer til Norge, dette gjelder spesielt kvotestudentene. Ikke alle studenter har personnummer når de kommer til Norge. Uten personnummer kan man ikke åpne en bankkonto eller søke om lån fra Lånekassa. Søknadsprosessen for å få personnummer tar svært lang tid. Gjerne flere måneder. Poenget ordningen om kvotestudenter er å kunne tilby god utdanning til de som ikke har økonomi til å dekke reise og opphold selv. Tidkrevende rutiner som gjør at studenter må ordne finansiering på egen hånd undergraver intensjonen med hele ordningen!
Norsk Studentunion venter spent på stortingsmeldingen for internasjonalisering og håper at denne tar tak i disse problemstilingene. Utenlandske studenter i Norge og norske studenter i utlandet er deler av samme prosess, og bidrar til samme mål. En helhetlig tilnærming til internasjonalisering av høyere utdanning er derfor helt nødvendig.