Anbefalingsbrev – et strukturelt problem

Anbefalingsbrev har vært oppe til debatt nå nylig. Rådgiver Hanne-Gerd Nielsen sier i Universitas 20. februar at hun er godt fornøyd med ordningen hvor studenter får et «generelt anbefalingsbrev». Hun har «aldri hørt at dette anbefalingsbrevet har stoppet studenter fra å komme inn i utlandet». Mulig det ikke direkte stopper noen, men er det til noe særlig hjelp?

I Universitas 27. februar skriver Andreas Snildal og Karl Kristian Rådahl Kirchhoff at anbefalingsbrev skal være for dem som «engasjerer seg utover det minimum som kreves av oss». Jeg er enig at man må ha gjort noe for å bli anbefalt. Men det virker ikke som om de kjenner særlig til konseptet med anbefalingsbrev. Da ville de nemlig visst at de ofte dreier seg om studentens faglige kompetanse. Tillat meg å eksemplifisere:

Undertegnede har vært aktiv i studentmagasinene Zoon Politikon og argument, debattforeningen Machiavellisk Forum, og sitter i Fagutvalget for statsvitenskap dette skoleåret. Likevel er det langt fra noen automatikk i at jeg får personlig anbefalingsbrev fra professorer hvis jeg søker på utenlandske universiteter. Hvorfor? Anbefalingsbrev fokuserer ofte på faglige egenskaper. Da jeg søkte stipend i USA skulle jeg få en professor til å fylle ut punkter som «hvordan er kandidatens akademiske kompetanse sammenliknet med andre studenter du har hatt», «hvilke(n) karakter(er) fikk kandidaten av deg», «i hvilke(t) fag underviste du kandidaten».

Snildal og Kirchhoff har heller ikke fått med seg at det her dreier som et strukturelt problem. I mange land underviser professorene på seminarer. I Norge er det ikke slik. I tillegg er det vanskelig å utmerke seg på forelesning sammen med 200 andre.

Hva bør/kan gjøres? Å få professorer til å ta over seminarundervisning er neppe aktuelt. Et mer gjennomførbart alternativ kan være å få de enkelte institutter til å utformene et anbefalingsbrev for sine studenter, som instituttleder eller lignende kan skrive under på. Det blir ikke noen personlig anbefalning, men en liten hjelp på veien for de som finner på å søke seg utenlands.