Ty (25) gikk uten lønn og helsehjelp et helt semester

Ty Tarnowski flyttet til Norge sommeren 2021, klar for å ta masteren Development, Environment and Cultural Change på Universitetet i Oslo. Men siden den gang har han fått noen erfaringer han gjerne skulle vært foruten. Da han kom til Norge i august i fjor tok det seks måneder før han fikk nødvendig helsehjelp av det offentlige.

– Det begynte å haste på starten av høsten, og jeg registrerte meg så fort som mulig hos SiO Helse, sier han.

– Men da jeg skulle registrere meg i SiOs systemer ble det feil på grunn av måten jeg hadde skrevet fødselsdatoen min på.

Han hadde tilpasset seg den europeiske skrivemåten for fødelsdato, men systemene ville ha datoen skrevet på amerikansk vis.

Prosessen begynner

Tarnowski skjønte at han måtte få fødselsdatoen riktig så fort som mulig, og tok kontakt med SiO med en gang.

– Jeg sendte flere e-poster til SiO, men det tok lang tid å få svar. Jeg prøvde å ringe flere av de offentlige instansene som har ansvar for fastleger, men ble bare bedt om å ringe tilbake, sier han.

Også hjelpeapparatet for internasjonale studenter kom til kort.

– Jeg forsøkte å få hjelp på hjelpesenteret på Blindern, men det er bare åpent mellom ti og tre på torsdager. Da jeg kom dit var det uansett stengt på grunn av korona, forteller han.

Tarnowski føler seg som en kasteball i systemet. De lange ventetidene ble en ond sirkel.

– De siste dagene i oktober hadde jeg fortsatt ikke fått noe svar, og det begynte virkelig å haste.

– En stor psykisk belastning

En regel i fastlegesystemet, gjorde at han ikke fikk fastlege før i desember. I januar fikk han omsider oppfølging hos en spesialistlege – seks måneder etter at han kom til Norge.

Tarnowski legger ikke skjul på at det har vært tøft å ha sykdommen hengende over seg.

– Det er en stor psykisk belastning å ikke få tilgang til fastlege. Du blir redd for helsa di, og å vite at du ikke får undersøke den gjør det bare enda verre, forteller han.

Tarnowski er tydelig på hvor problemet ligger.

– Det er mangelen på offentlig og tilgjengelig informasjon som gjør det til en kamp. Systemet virker helt supert for nordmenn, men kan være veldig vanskelig for utenlandske studenter. Det kan godt være det finnes tilbud om støtte som jeg ikke vet om, men jeg føler meg hjelpeløs, sier han.

Fire måneder uten lønn

Tarnowski har også hatt andre utfordringer i møte med norsk byråkrati.

– Jeg fikk bankkonto først forrige uke, ni måneder etter at jeg kom hit. Selv om jeg søkte om D-nummer (midlertidig personnummer for utlendinger, journ. anm.) flere måneder før jeg kom til Norge, har kluss i adressesystemene til banken dratt ut prosessen, sier han.

– Da jeg var internasjonal student i Sør-Korea hadde universitetet ordnet en bankkonto for meg som stod klar da jeg kom.

Han forteller at en av konsekvensene har vært at han ikke har fått utbetalt fire måneders lønn fra jobben som forskningsassistent.

– Nå vet jeg ikke om UDI vil godkjenne søknaden om videre oppholdstillatelse. Da må jeg kunne vise til månedlige lønnsslipper, og på grunn av forsinkelsene med bankkontoen er jo det helt umulig.

Les også: “Youtuber kritiserte psykologtilbud: Nå lover SiO endringer”

Konklusjon: avslag

Skotske Arran McLean (22) kjenner seg igjen i Tarnowskis utfordringer. I forbindelse med en mastergrad i genetikk jobber han som forskningsassistent ved Oslo universitetssykehus. Men å få opphold i Norge er ikke enkelt.

I 2020 ble det innført et krav for personer som kommer utenfra EU/EØS som vil studere i Norge: De måtte ha 126.000 kroner på konto. Det kravet har nå steget til 129.000 kroner.

– Jeg måtte først bevise at jeg har 129.000 kroner på konto før jeg kunne søke om opphold.

Det er det samme kravet som skapte trøbbel for internasjonale studenter i starten av koronapandemien. Han forteller at det fortsatt er problematisk.

– Det er ganske mye penger for en student, så jeg måtte få faren min til å garantere at han kunne støtte meg økonomisk.

Det er imidlertid ikke nok for UDI. Han søkte om opphold i august i fjor, og fikk først svar i mars i år – seks måneder etter han sendte inn søknaden.

Konklusjon: avslag. Begrunnelse? Ikke nok penger. Og for lite detaljer om forskningsarbeidet han deltar på.

Brexit stikker kjepper i hjulene

– Jeg har blitt bedt om å forlate Norge, men jobber med å klage på beslutningen nå. Jeg får god hjelp av Universitetssykehuset, men pengekravet har ødelagt for meg, sier McLean.

McLean er tydelig på at Brexit har gjort livet surt for studenter fra Storbritannia. Han er frustrert over utfordringene ved å stå utenfor EU/EØS-området.

Han peker på hva en student uten Brüssels velsignelse må hanskes med: søknadsavgift hos UDI på 6000 kroner, lange søknadsprosesser og uforståelige, byråkratiske svarbrev.

– Å gå gjennom byråkratiet i Norge føles som å få huden skrelt av sakte men sikkert, forteller han.

I en e-post til Universitas skriver enhetsleder i UDI, Christiane Heffermehl Lange, at årsaken til de lange ventetidene er sammensatt.

– Det skyldes blant annet innreiserestriksjonene til Norge de siste to årene som følge av koronapandemien. Forskere med egne midler ble også omfattet av disse restriksjonene høsten 2021, skriver hun.

– Er ikke seks måneder for lang ventetid, med tanke på at du i praksis står utenfor samfunnet før du får svar på søknaden?

– Vi har stor forståelse for at ventetider kan skape utfordringer for studenter og forskere, og vi beklager belastningen dette kan ha for den enkelte, avslutter Lange.

Les også: “Psykisk helsetjenester blir gratis for studenter”

Flere i samme båt

Både Tarnowski og McLean sier de vet om flere som er i deres situasjon.

– Det er mange studenter på studiet mitt som sliter med det samme som meg, forteller Tarnowski.

– Til og med professoren min kjenner seg igjen i hvor vanskelig det er å takle det norske systemet som akademiker fra utenfor EU/EØS.

McLean har også hørt det samme fra flere av sine overordnede på Universitetssykehuset.

– En av sjefene mine har hatt akkurat det samme problemet som meg. Derfor er hun veldig behjelpelig, og gir meg mye støtte i den situasjonen jeg er i nå.

Jobber med saken

Trond Morten Trondsen, direktør i SiO Helse, skriver i en e-post til Universitas at det er «veldig beklagelig» at Tarnowski ikke fikk enkel tilgang på deres tjenester.

«Vi jobber kontinuerlig med å sørge for at internasjonale studenter skal kunne benytte seg av tilbudene våre på en enkel og smidig måte.»

Trondsen går ikke noe nærmere inn på hva som kan ha skjedd i Tarnowskis tilfelle.

«Nøyaktig hva som har skjedd i dette tilfellet vet jeg ikke. Vi skal fortsette å være behjelpelige med alle studenter som trenger et tilbud, og håper at også denne studenten får en bedre opplevelse av våre tjenester fremover», avslutter han.

Les også: “Flere studenter satser på utveksling: På vei tilbake til normalen”