– Når ikke integreringsmålene

Andelen internasjonale studenter på Kringsjå studentby, ligger på 58,5 prosent, viser tall fra boligdivisjonen ved Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). På Bjerke er prosentandelen 45,2, mens Sogn har 34,6 prosent. Leder av Studentparlamentet, Lina Johanne Strand, mener at konsentrasjonen av internasjonale studenter på ett sted gjør det vanskeligere for Universitetet i Oslo å nå målene de har satt seg om økt integrering.

– Når de internasjonale studentene bor samlet, blir det vanskeligere for dem å bli en naturlig del av det norske studiemiljøet, sier Strand.

Hun mener at SiO bør prøve å endre situasjonen, men påpeker at tvangsintegrering ikke er veien å gå.

Dårlig informasjon

SiO har plikt til å reservere enkelte av hyblene for utenlandske studenter som tar deltidsstudier i Oslo. Det er kun de billigste hyblene, som Sogn, Bjerke og Kringsjå, som holdes av.

– Mange internasjonale studenter kommer fra land hvor økonomien er annerledes enn i Norge. De vil gjerne leie så billig som mulig. Vi vil ikke risikere å komme i en situasjon hvor vi taper masse penger, fordi ingen vil leie dyre hybler, sier direktør i Studentboligene, Tom Olstad.

Leder av SiOs hovedstyre, Silje Winther, mener at det er forståelig at de internasjonale studentene vil bo sammen med noen de føler et fellesskap med.

– Vi kan ikke si «Nå har vi nådd kvoten for tyskere her, du må dessverre flytte til Bjerke». Vi forsøker å gjøre det vi kan for at alle skal få bo der de vil, sier hun.

Men Robin Sande, internasjonalt ansvarlig i Studentparlamentet, mener at internasjonale studenter ikke har noen reelle valgmuligheter, fordi de blir for dårlig informert om alternative studentbyer.

– Generelt har UiO et fantastisk stort forbedringspotensial når det gjelder integrering. For at UiO skal være attraktivt som studiested må det også være lett å delta i et sosialt miljø, sier han.

– Trygghet i fellesskap

Professor i sosialantropologi, Halvard Vike, påpeker på sin side at det ikke nødvendigvis har negative konsekvenser at mange internasjonale studenter bor samlet på et sted.

– I USA blir utenlandske studenter gjerne oppfordret til å skaffe seg et internasjonalt nettverk, fordi det skaper en trygghet og en fellesskapsfølelse, forteller Vike. Han mener at denne tryggheten kan gi en «sluseeffekt», hvor det blir enklere å etter hvert også bli en del av det nasjonale miljøet.

– Men det er stor forskjell på om en slik «internasjonal» bosituasjon er en permanent løsning eller om det er midlertidig. Det er også forskjell på om situasjonen er selvvalgt eller om studentene har blitt plassert et sted de ikke ønsker å være. Om det er tilfellet med Kringsjå, er det bedrøvelig, sier Vike.

– Og har man en permanent segregering er det et problem som bør løses, legger han til.

Ond sirkel

Leder av Velferdstinget, Stine Winger Minde, påpeker at de har vurdert en rekke tiltak for å sikre bosituasjoner som fører til bedre integrering, men at de ikke har kommet frem til noen gode løsninger. Blant tiltakene som har vært vurdert er subsidierte boliger til de utenlandske studentene.

Minde mener de internasjonale studentene i større grad selv må komme på banen, slik at det blir klart hva slags bosituasjon de egentlig ønsker.

– Men det er klart at det er en ond sirkel, hvis de internasjonale studentene ikke er integrert er det jo også vanskelig for dem å delta i debatten, sier hun.

Spanske Nerea Ibañez er visepresident i International Students' Union (ISU) og bor selv på Kringsjå. Hun setter stor pris på det sosiale miljøet blant de internasjonale studentene der.

– Jeg bor sammen med to nordmenn, en kineser, en japaner, en finne og en spanjol, og vi kommer alle godt overens. Men generelt kan det være vanskelig å komme i kontakt med nordmenn.