Millioner i ubrukt stipend

– Dette stipendet er et veldig lite plaster på såret. Det når så få studenter og det er vanskelig å fylle, sier Leder av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) Selma Bratberg til Universitas.

Fra høsten 2023 ble det innført studieavgift for utenlandske studenter fra utenfor EU og EØS, noe som brøt med prinsippet om at høyere utdanning skal være gratis i Norge. Endringen møtte massiv kritikk fra alle universiteter og høgskoler med unntak av NHH. 

Et fall i internasjonale studenter var ventet, og i 2023 meldte Khrono at internasjonale studenter falt med 80 prosent fra 2022 til 2023. For å bøte på skaden er det opprettet 200 stipender finansiert over bistandsbudsjettet.

Kun for utvalgte

Formålet med det nye NORSTIP-stipendet er å bidra til økonomisk utvikling og velferd i utvalgte partnerland i det globale sør. 

Da utkastet til stipendordningen kom i fjor spilte SAIH inn at den nye stipendordningen var altfor administrativ tung. Mottakere må både være fra utvalgte land i Afrika, Asia og Latin-Amerika, studere innenfor utvalgte fagområder, i tillegg til å komme gjennom en institusjon som har et eksisterende samarbeid med en norsk utdanningsinstitusjon.

– Norske utdanningsinstitusjoner ønsker absolutt internasjonale studenter. Men man har skapt en ordning der de aktivt må lete etter studenter som oppfyller kravene, selv om det er mange internasjonale studenter som vil studere i Norge, sier Selma Bratberg. 

Ikke fylt opp

Selv om studentene får dekket både skolepenger og levekostnader er ikke alle stipendene delt ut. 

På Oslomet har ingen elever mottatt de fem NORSTIP-stipendene, det samme gjelder Universitetet i Stavanger sine fire stipender. Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø har hver delt ut tre av sine fem stipender. 

SAIH mener det er synd at plassene ikke er blitt fylt opp. 

– Innføringen av skolepenger fikk massiv kritikk. Så kom en bitte liten stipendordning hvor man ikke klarer å fylle plassene. Det er synd både for de internasjonale elevene, men også for mangfoldet og perspektivene i norske forelesningssaler, sier SAIH-leder Bratberg. 

Kort tid

Bratberg vil likevel ikke legge skylden på utdanningsinstitusjonene. Hun mener det er forståelig at de ikke har ressursene til å administrere stipendet. Det er prorektor ved Oslomet, Silje Fekjær, enig i.

– Vi har vært tydelige fra start på at vi ønsker oss internasjonale studenter. Vi har forsøkt å dele ut høstens stipender, men det ble vanskelig fordi det var for kort tid fra utlysningen kom til studentene skulle starte, sier hun. 

Fekjær peker på at mange studenter faller utenfor de smale kriteriene, og ønsker en bredere stipendordning.

Også ved UiO har det vært utfordringer med å fylle opp plassene. 

«Da stipendordningen ble innført fikk UiO kort tid på seg til å ta opp egnede kandidater som kvalifiserte for NORSTIP» skriver fungerende studiedirektør på UiO, Kristin Fossum Stene til Universitas via e-post. 

Stene er likevel fornøyd med at de klarte å få tre kandidater på så kort tid. Til høsten 2025 planlegges det for 22 stipender.

– Betyr alt

Med manglende stipendutdelinger er Joan Kioko fra Kenya én av tre NORSTIP-stipendiater ved Universitetet i Oslo. Vi møter henne utenfor Kristine Bonnevies hus, der hun studerer master i Biodiversity and Systematics. 

– Det betyr alt å motta dette stipendet, forteller hun. Kioko skryter av kursene hun tar på UiO. For henne har den siste måneden i Oslo åpnet øynene hennes både for ny kunnskap og nye perspektiver.

Prislappen på et studieår i Norge varierer mellom 189.171 kroner på Universitetet i Oslo og 632.768 på Kunsthøgskolen i Oslo, noe hun ikke kunne betalt selv.

– Det er trist at ikke alle stipendene er delt ut.

På lang sikt er drømmen å ta en PhD. Nå gleder hun seg til veiledning om masteroppgaven og til å se snø i virkeligheten.

Krevende

Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) som står bak stipendordningen. De er fornøyd med hvordan den har fungert så langt. 

«Det er tatt opp 56 studenter, noe vi synes er et riktig godt resultat ut fra tiden som har vært til rådighet», skriver seniorrådgiver i HK-dir Bård Hekland til Universitas.

Han forteller at det har vært krevende å utvikle en ordning som både er god bruk av bistandsmidler og som er håndterbar for norske utdanningsinstitusjoner.

«De tematiske prioriteringene er gjort på bakgrunn av NORSTIP sine politiske mål, og utvalget av land er gjort for at de norske utdanningsinstitusjonene skal kunne benytte seg av eksisterende samarbeidsavtaler», skriver Hekland på e-post til Universitas.

Ordningen er gjort fleksibel ved at institusjonene selv avgjør om studentene skal tas opp i 2024 eller 2025.