Internasjonale studenter føler seg utelatt

Flere internasjonale studenter Universitas har vært i kontakt med, sier de føler seg nedprioritert. En av dem er Nelson Tian fra Kina. Han er i gang med en master i Information and Communication Technology law (ICT law) ved Universitetet i Oslo. Han hadde lenge lyst til å studere i Norge, og fant et studie som passet karriereplanen hans. Dermed fulgte han spent med fra Kina i fjor mens debatten om studieavgift pågikk for fullt.

Etter implementeringen av skolepenger i år var det ifølge Kunnskapsdepartementet anslått at universitetene og høyskolene skulle tjene 300 millioner kroner. De betalende studentene som bidrar til pengesummen er imidlertid misfornøyde.

Dyre dommer

I februar kom beskjeden. Hvis Tian skulle studere i Norge, måtte han ut med skolepenger det første studieåret. Dersom han ikke kunne betale, måtte han trekke søknaden sin. Tian sier han valgte å vente og se om han kom inn. Noen uker senere dukket en ny e-post opp i innboksen med studietilbud. Vedlagt lå en faktura på 180 000 kr.

– Det føltes som en bedrift og ikke et universitet.

Tall fra Khrono viser en 80 prosents nedgang av søkere til norske universiteter fra land utenfor EU, EØS og Sveits. Nedgangen kom i kjølvannet av at skolepenger ble innført. Noen linjer mistet alle søkerne.

Regjeringen har varslet at det kommer en stipendordning for opptil 200 masterstudenter hvert år. Imidlertid er ordningen fremdeles under utarbeidelse. Tian beskriver de høye levekostnadene i Oslo som både deprimerende og nervepirrende. Etter innføringen av studieavgiften har han et veldig redusert budsjett.

– Jeg ville fortsatt ha valgt å studere i Norge, men hvordan det blir neste år, er jeg usikker på.

Manglende norskkurs

Mariana Rodriguez fra Mexico deler mange av erfaringene til Tian. I likhet med han tar hun en master ved Det juridiske fakultet. I tillegg til et studielån fra hjemlandet bruker hun sparepenger fra fem års advokatarbeid for å betale studieavgift og opphold. Nå er hun flere uker inn i semesteret, men livet som UiO-student svarer ikke til forventningene.

I studiesammenheng føler hun seg inkludert, men når det gjelder de sosiale arrangementene som har blitt tilbudt, så har det meste foregått på norsk, og språkbarrieren har bydd på utfordringer.

– Jeg har følt meg ekskludert til det punktet at jeg ikke ville engasjere meg, sier Rodriguez.

Til tross for stor interesse blant internasjonale studenter for å ta norskkurs, er de lavest på prioriteringslisten hos UiO. Verken Rodriguez eller Tian fikk plass på norskkurs da de kom til Norge.

– Jeg søkte på de to norskkursene de tilbød, men fikk avslag på begge. Man må konkurrere med andre studenter, og de internasjonale studentene er nederst på rangstigen, sier Tian.

Som internasjonal program-student er eneste mulighet å vente til en utvekslingsstudent som har førsteprioritet, dropper ut. Deretter må vedkommende prate med studiekoordinatoren som til slutt kan sørge for plasstilbud. Tian reagerer sterkt på prioriteringslisten.

– Utvekslingsstudentene er jo bare her i en kort periode. Jeg skal være her i minst ett og halvt år, sier han. 

Prioriteringslisten for norskkursene har i alt fire grupper oppført. Etter utvekslingsstudentene på førsteplass er akademiske flyktninger. Deretter kommer såkalte Fulbright-studenter, et USA-finansiert utvekslingsstipend. 

På fjerdeplass er internasjonale studenter som tar en master relatert til nordisk språk og kultur. Det vil si at internasjonale studenter som Tian kun har mulighet til å håpe på restplasser.

Det er Institutt for lingvistiske og nordiske studier som har ansvaret for norskkursene. Undervisningsleder Elise Kleivane sier til Universitas at prioriteringen er fastsatt av universitetsstyret i 2017. 

Hun hevder at de fleste masterstudentene som søker plass på norskkurset får plass, og hvis de ikke får plass første gang de søker, kan de søke igjen senere. De aller fleste får tilbudet i løpet av mastergraden, sier hun.

I tillegg har flere studenter blitt informert om at det finnes norskkurs de kan betale for, hvis de ikke kommer inn.

– Som å få salt gnidd på et åpent sår, svarer Tian.

Fikk ikke bærenett

Det er ikke bare skolepenger og språkkurs de internasjonale studentene er misfornøyde med. Da Rodriguez først gikk gjennom dørene til UiO fikk hun øye på universitetets egne bærenett. Da hun og flere andre spurte om nettene, fikk de nei til svar. Begrunnelsen var at de kun var for norske studenter. De internasjonale ble stående tomhendt.

Studiestartkoordinator for det juridiske fakultet, Alexander Schmidt Aarestad, svarer at nye studenter ikke får bærenett fra UiO. De nye studentene på master i rettsvitenskap fikk derimot utdelt bærenett av Juristforeningen på deres eget initiativ, sponset av private aktører.

Det svarer flere internasjonale studenter at de ikke fikk med seg, og at de heller ikke så noe til de andre bærenettene.

Dokumentkrav

Fungerende studiedirektør ved UiO Anne-Lise Lande skriver i en e-post til Universitas at de er opptatt av at de internasjonale studentene ivaretas på lik linje som andre studenter. I tillegg gjennomfører universitetet en undersøkelse kalt «start of studies» for å motta tilbakemeldinger fra de internasjonale studentene. 

Hun legger til at UiO setter pris på de internasjonale studentene og deres bidrag til et mangfoldig studentmiljø.

Samtidig som hun kjenner på utenforskap, har Rodriguez brukt den siste tiden til å bevise at dokumentene hennes er ekte. 12. september fikk hun en e-post fra administrasjonen ved UiO om at hun hadde blitt valgt ut til en tilfeldig kontroll.

– Jeg har betalt over 180.000 kroner, hvorfor skulle jeg lyve om dokumentene mine?

Fristen for å fremvise dokumentene er kort og konsekvensen er stor.

– Du blir sparket ut, konstaterer studenten.