Integreringskvaler

Det finnes utvekslingsstudenter som, tro det eller ei, ikke bor på Kringsjå eller Sogn. Det finnes utvekslingsstudenter som på egenhånd leter frem et ledig rom i et kollektiv blant norske studenter i Oslo sentrum, og som trosser språkvansker og engasjerer seg i norsk studentkultur gjennom foreningsutvalget vi har. Men eksempelet er unntaket; som utvekslingsstudent gidder man rett og slett ikke å ordne bolig på egnehånd, når man kan få læringsinstitusjonen til å organisere alt for seg i stedet. Denne ordningen skaper problemer som vanskelig lar seg løse.

I forrige uke kunne Universitas fortelle at [internasjonale studenter havner utenfor studentkulturen](1) i Oslo. Språklige barrierer og dårlig tilrettelegging fikk skylden for at utvekslingsstudentene ikke melder seg inn i foreningslivet. Men man bør innse at problemet langt på vei bunner i bosetningsmønsteret blant studenter i Oslo. Det er altså ikke bare et kulturelt problem, men også et geografisk et. Når studenter fra andre land velger Norge som utvekslingsnasjon, forventer man input om norsk kultur, norske venner og kanskje noen gloser før man reiser hjem igjen. Men Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) oppfyller ikke disse ønskene. Utvekslingsstudenter plasseres i et boligområde av ikke-nordmenn.

Man lider selvsagt ingen nød ved å bo i studentboliger, men man blir ikke særlig norsk av det heller. Perifere studentboliger er billige og man skal tross alt også tenke økonomi oppi det hele. Men kombinasjonen av den tilbakeholdne norske væremåten og sosialiseringssuget til enhver utvekslingsstudent i et nytt land, driver studenter utenlands sammen og gir norske studenter rom til å holde seg utenfor. Bostedsområdet er også et omdreiningspunkt. Det betyr altså at utvekslingsstudenter låser seg fast rundt studentbyene og utdanningsinstitusjonen der de hører hjemme, mens nesten alle norske studenter bor og oppholder seg andre steder – som regel i sentrumsområdet. Vi er vitner til gettodannelser.

Tilrettelegging er alfa omega. Uten informasjon på engelsk, og aktiv rekruttering av utvekslingsstudenter, vil tilstanden forbli som den er. Her har alle en jobb å gjøre, også en studentdrevet organisasjon som Universitas. Men å tro at internasjonale studenter splittes opp og tas inn i den norske studentkulturen forblir en utopi, takket være korte norgesopphold og et låst bosetningsmønster.

Dette forplanter seg nemlig langt nedover mot sentrum. Ved Chateau Neuf er det få utvekslingsstudenter som engasjerer seg. I alt er 20 utvekslingsstudenter aktive, men de aller fleste er tilknyttet International Coffee Hour som er et arrangement for og av utvekslingsstudenter. Målet for 2009 er 100 aktive utvekslingsstudenter.

Jeg var nylig i København der jeg oppsøkte to statlige studentboliger; en av dem den mest sexy boligkonstruksjonene jeg noen sinne har sett. Men jeg ville aldri bodd der. Rett og slett fordi det ligger usentralt og man møter på det samme problemet som i Oslo: En bolig full av alt annet enn innfødte. Problemet er universelt, og så lenge SiO er organisator og boligen er billig, må man ta til takke med pessimismen som lyder: Dette er det vanskelig å gjøre noe med.