Opptaksprøven kan dø

– Jeg tror vi har kjørt oss fast i et spor som handler om et gammeldags syn på læring, sier Gunn Engelsrud, leder ved Seksjon for kroppsøving og pedagogikk ved Norges idrettshøgskole (NIH).

Opptaksprøven til første år bachelor, som er felles for alle studieretningene, har eksistert ved NIH siden institusjonen så dagens lys i 1968. I disse dager arbeides det med en utredning om opptaksprøven, som skal ut på høring om to måneders tid.

Stenger ute gode kandidater

– Vi som driver med lærerutdanning er bekymret for at vi mister mange gode lærere. Hvis vi skal beholde opptaksprøven, må det dokumenteres at de som får gode resultater også blir gode lærere, sier Reidar Säfvenbom, førsteamanuensis ved Seksjon for kroppsøving og pedagogikk.

Säfvenbom får støtte av professor Matti Goksøyr fra Seksjon for kultur og samfunn, som mener at opptaksprøven har levd ut sin tid. Han frykter at den stenger ute flere studenter enn den trekker.

– Jeg kjenner til en del som ikke har møtt opp på opptaksprøven fordi de var nervøse for dansingen man må gjennom under prøven, sier Lars Guren, student ved faglærer bachelor.

Skeive kjønnsforhold

I 2008 og 2009 brukte NIH rundt 100 000 kroner årlig på arrangering av opptaksprøver. I tillegg kommer betydelige utgifter i administrative kostnader i form av arbeidstimer for de ansatte som er involvert i planlegging og gjennomføring.

Rektor ved NIH Sigmund Loland bekrefter at ressursbruken er en av grunnene til at opptaksprøven nå skal ut på høring. Han nevner også andre grunner til at det blir nødvendig å studere konsekvensene av den tradisjonelle ordningen.

– I år er guttene i flertall med 65 prosent, mot 35 prosent jenter. Et av aspektene vi skal granske i vår utredning, er om opptaksprøven hindrer jentene i å søke, sier rektor Sigmund Loland.

Studentene Universitas har vært i kontakt med merker alle at det er færre jenter på skolen i år enn i fjor. Agni Fjogstad Nielsen fra bachelor i fysisk aktivitet mener ikke at det er fordi jenter ikke tør å møte opp på opptaksprøven. Hun har selv fullført basisåret ved NIH.

– De skiller jentene og guttene på opptaksprøven, og arrangerer en egen jentedag i forkant, slik at de kan gå gjennom øvelsene i uformelle omgivelser.

Studentene mener opptaksprøven virker motiverende, og at det høye konkurranseinstinktet blant de som består fører til et høyt akademisk, så vel som et høyt fysisk nivå.

– En nødvendighet

Ingvild Riise Midtun, universitetslektor ved Seksjon for fysisk prestasjonsevne, er en av dem som er for opptaksprøven.

– Hadde basisåret vært lagt opp annerledes, med færre fysiske aktiviteter, kunne man kanskje ha revurdert opptaksprøven, men sånn det er lagt opp nå synes jeg at den er nødvendig for å sikre at studentene er kapable til å gjennomføre året, sier Midtun.

Egil Ivar Johansen, programansvarlig for basisåret, påpeker at 50 prosent av studieprogrammet går på fysisk aktivitet og at opptaksprøven derfor er helt nødvendig for å sikre gjennomføring.

– Om man ikke er i fysisk god nok form, hvis man er skadet eller ikke klarer å bli med, får man ikke godkjent basisåret. Det finnes ikke alternativt opplegg med mindre man har rett til tilrettelegging på grunn av funksjonshemming, sier Johansen.