Å velge bort valg

– Noen ganger har jeg droppet å stemme, andre ganger har jeg stemt, men det er aldri noe jeg føler et spesielt stort engasjement eller lidenskap for. Det viktigste er ikke hva du gjør på selve valgdagen, men hva du gjør alle dagene i mellom.

Adrien Alexander Wilkins er kledd i sixpence, t-skjorte med anarkistsymbol, og det som ser ut som et hjemmelaget perlekjede når Universitas møter ham i hagen gjemt bak HF-høyblokkene på Blindern.

Wilkins studerer til å bli lektor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO). Han har ikke noe imot å stemme, men anser det hverken som en borgerplikt eller får spesielt dårlig samvittighet av å bli hjemme på valgdagen. Til tross for motvilligheten akter han likevel å stemme ved høstens stortingsvalg.

– Jeg holder meg for nesa og stemmer Rødt i år. Ikke med stor entusiasme, men fordi mulighetene for et regjeringsskifte er tilstede.

Universitas mener: Stem for faen!

Lar være å bruke stemmeretten

Wilkins er ikke den eneste studenten som har latt være å stemme ved stortingsvalg. I 2013 var valgoppslutningen blant førstegangsvelgerne 66,5 prosent, mens oppslutningen for aldersgruppen 22-25 var enda lavere. Til sammenligning var oppslutningen blant den langt eldre aldersgruppen 60-79 på hele 86,3 prosent.

Ifølge professor i statsvitenskap ved UiO, Bernt Aardal, er det generelle bildet slik at en god del unge lar være å bruke stemmeretten sin. Det er riktignok ikke så lett å skille ut studentene blant de unge aldersgruppene.

– Det generelle mønsteret er at de i tjueårene bruker stemmeretten mindre enn andre. Det gjør også studentene, men de bruker den i litt større grad enn unge uten utdannelse.

Anarkistisk tankegods

Wilkins er aktiv i organisasjonen Motmakt, en gruppe han beskriver som en «antikapitalistisk organisasjon som trekker på anarkistisk tankegods». Han understreker at organisasjonen hverken har noen nedskrevet politikk om stemmeretten, eller fremhever et parti fremfor et annet. Wilkins foretrekker et regjeringsskifte, men mener at de store forandringene skjer gjennom aktivisme og sosialt press.

Les mer: I mars var plassen min som andrekandidat definisjonen på listefyll. I dag er det en reell sjanse for at jeg havner som vara på tinget

– Et regjeringsskifte kan være positivt på noen områder. Det vil ikke stoppe oljeutvinningen, men kanskje være med på å bremse noe av det, sier han.

De politiske sakene som engasjerer ham mest er nettopp de sakene han mener ikke kan forandres med valg – mindre krig, mindre rasisme og en mer human asylpolitikk. For som han spør retorisk: «Var det Lyndon B. Johnson, mannen som signerte dokumentet, eller aktivisten Martin Luther King, som var viktigst for å oppnå svart frigjøring i USA?»

Men hvis du er i mot en borgerlig regjering, er det ikke da viktig å stemme?

– Ikke hvis det ikke vil endre utfallet.

– Det må jo være partier og politikere sin oppgave å appellere og engasjere oss, ikke min oppgave å stemme på folk jeg ikke liker og som gjennomfører politikk som jeg faktisk forakter. Det er deres jobb å få meg til å stemme, ikke min jobb å stemme på dem uansett.

Stem med forstanden

I samme gang som Aardal, men i motsatt ende, sitter Raino Malnes, en annen av UiOs statsvitenskapsprofessorer. Ved forrige kommunevalg skapte han store overskrifter da han unnlot å stemme fordi byrådet vedtok å legge ned datterens ungdomsskole med det han den gangen syntes var en «ytterst dårlig begrunnelse».

Han mener man bør lytte mer til forstanden, enn til hjertet, når stemmeretten skal brukes.

– Man bør legge en demper på indignasjon, harme og raseri. Det er mye å være indignert over og det er mangt og mye å hisse seg opp over, men politikk dreier seg i stor grad om å få til kompromisser mellom ulike hensyn.

Hvis man er glødende opptatt av en side ved politikken og ikke klarer å ta et større spektrum av hensyn i betraktning, om det så er for mye byråkrati eller for lite omfordeling, så er man inntil videre kanskje ikke i stand til å stemme på en forstandig måte, sier Malnes.

– Alle som har en rettighet har lov til å gjøre det rettigheten går ut på, men alle som har en rettighet bør også tenke over om de har det som trengs for å bruke rettigheten på en forstandig måte.

– Jeg vil påstå at noen millioner amerikanere burde stilt seg det spørsmålet før det forrige presidentvalget og latt være å stemme fordi de stemte på en kandidat som desidert ikke har det som må til for å bli en god politisk leder.

Sofavelgernes unnskyldninger

Valgforskningen sier lite om de som faktisk velger å ikke stemme – de gode gamle sofavelgerne. Sykkelen brøt sammen, trikken gikk ikke, det var glatt, sola skinte eller regnet høljet. Det er ikke det at ingen har spurt, men unnskyldningene er mange, sier Aardal. På valgundersøkelser svarer også mange at de stemte, selv om de ikke gjorde det. Det var jo egentlig det de hadde tenkt å gjøre.

– Hvis du spør folk så er det veldig mange praktiske årsaker og unnskyldninger. Normen er at en ordentlig samfunnsborger stemmer. Det er nesten umulig å få noe vettug svar på hvorfor noen velger å ikke gjøre det, sier Aardal.

Den vanligste forklaringen er at de ikke vet nok om partiene. Andre engasjerer seg ikke og oppfatter politikk som noe som ikke angår dem. Blant studenter er det også en faktor at mange akkurat har flyttet hjemmefra og ingen lenger er der til å minne dem på det. Til slutt har du den rent praktiske hindringen. Hvis du ikke har skiftet adresse må mange også huske å forhåndsstemme.

Håper på regjeringsskifte

Wilkins håper på et klart rødgrønt flertall, med oppgang og vippeposisjon for småpartiene på venstresiden, men et svakere Arbeiderpartiet. Han både tror og foretrekker at Høyre og Fremskrittspartiet går tilbake. Politiske debatter ser han derimot ingen grunn til å bruke tiden fram mot valget på.

– Debatter synes jeg hvert fall ikke er noe vits. Der lærer man absolutt ingenting. Politikk er awesome og kjempeviktig, men jeg skulle ønske at valgkamp handlet om politikk og ikke at Moxy er foxy.

Les også: Portrett med Jonas Gahr Støre: Valgkamp, shots og motgang i fullt alvor