UiO-student blir inkluderingsministerens høyre hånd

– Øverst på «pros and cons»-listen min, som jeg lagde da jeg fikk tilbud om jobben som statssekretær, var «redd for å skuffe masterveilederen min».

Det sier nyutnevnt statssekretær Nancy Herz til Universitas.

Hun var på vei hjem fra et foredrag i Fredrikstad da den ferske statsråden Hadia Tajik (Ap) ringte. Hun spurte om Herz kunne tenke seg å bli statssekretær på integreringsfeltet. Herz forteller at hun ble målløs, dro hjem og måtte snakke med kjæresten først.

Men avgjørelsen var ikke vanskelig å ta. Hun ringte tilbake samme kveld og takket ja til jobben.

Og masterveilederen gikk det også greit med:

– Han ble heldigvis ikke så veldig skuffet, og begynte bare å le da jeg ringte for å fortelle om den nye jobben, sier Herz.

Les også: Dette vil jusstudentene bli når de blir store: Kvinner og menn drømmer om ulike jobber

Fra Blindern til makta

Det ble en kjapp, men stor omveltning å gå fra å være student til statssekretær for Herz. Plutselig gikk hun fra å skrive masteroppgave, til å sitte ved makten og kunne være med på å bestemme i sakene hun engasjerer seg for.

– En fordel ved å rekruttere noen rett fra Blindern, er imidlertid at vi er veldig flinke til å lese oss opp. Hittil har jeg skaffet meg flere permer med fargekodede lapper som jeg bruker for å få oversikt over ting, så jeg føler at jeg får brukt den nerdete student-siden av meg, humrer hun.

Herz forklarer at det å være statssekretær innebærer å ta beslutninger om hva det skal jobbes med i departementet, løfte frem relevante saker til statsråden, være med på å ta politiske valg og å skape god politikk sammen med folkevalgte og sivilsamfunn.

Statssekretærene er en del av den politiske ledelsen i ethvert departement, og hver minister har typisk tre til fire statssekretærer.

Skamløs statsråd

Herz har jobbet som statssekretær i nesten fire uker når Universitas besøker henne på kontoret i arbeids- og inkluderingsdepartementet. Men i motsetning til de fleste andre i samme jobb har ikke Herz vært politisk aktiv og hatt flust av verv i et politisk parti tidligere. Men engasjert i samfunnsdebatten har hun, uten tvil, vært.

– Engasjementet mitt begynte i frivilligheten. Jeg var blant annet aktiv i Amnesty Haugesund. Da jeg noen år senere ble fast spaltist i Haugesunds Avis, skrev jeg mye om menneskerettighetssaker.

I 2016 skrev hun et leserinnlegg i Aftenpostens debattside for unge, Si; D, om negativ sosial kontroll, som endte opp med å bli det mest leste innlegget dét året. Hun har siden gitt ut boken Skamløs med Sofia Srour og Amina Bile om samme tema, samt boken Skal du ikke gifte deg snart? som tar for seg skam- og æreskultur i familierelasjoner og hvordan hennes frihetskamp påvirket forholdet til moren.

Hun meldte seg inn i Arbeiderpartiet for to år siden for å «ta et politisk standpunkt for seg selv». Arbeiderpartiets nestleder Tajik har hun likevel kjent lengre fra arbeidet mot negativ sosial kontroll, på grunn av bøkene hun har skrevet på temaet. Blant annet arrangerte Tajik arrangementet «Skamløs dag på Stortinget» på initiativ fra Herz og Srour.

Les også: Slik gjør du det beste skip­per­taket

Skal fullføre graden

Da Herz flyttet for å studere, falt valget på hovedstaden.

– Jeg ville komme meg til et sted som var lengst mulig hjemmefra, uten å komme til et sted hvor det var mørkt halve året. Derfor ble Oslo et godt valg, forklarer hun.

Hun begynte først å studere rettsvitenskap, men gikk over til enkeltemner i sosiologi som et slags avbrekk mens hun skrev bok og jobbet i blant annet TV-aksjonen og Frivillighet Norge.

– Plutselig hadde jeg nesten en bachelorgrad i sosiologi, som jeg bestemte meg for å fullføre.

Da Herz begynte på mastergraden i sosiologi i fjor, var det derimot et bevisst valg. Hun innså at sosiologien kunne gi henne større samfunnsforståelse, og at hun kunne skrive masteroppgave om hvordan unge kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn opplever seksualitet og intimitet.

På spørsmål om hun kommer til å fullføre mastergraden på noe tidspunkt, er hun klar i talen.

– Det kommer jeg til å gjøre. Det har å gjøre med at det er et tema jeg brenner for, som jeg synes er viktig at man får mer forskning på. Men det handler også om dem som brukte tiden sin på å fortelle meg sine personlige historier og erfaringer om seksualitet og intimitet. Jeg føler at jeg skylder dem å fullføre arbeidet ved å få ut perspektivene deres, sier hun.

Inkludering, ikke integrering

På spørsmål om saker hun ser på som viktige, trekker hun frem inkluderingsbegrepet som en kjernesak for henne.

– Jeg mener at det er et viktig signal at vi får en inkluderingsminister, heller enn en integreringsminister. Det er viktig at vi går inn for å skape en politikk og et samfunn hvor alle føler seg som en del av fellesskapet, og hvor alle føler at de blir sett, hørt, og kan utfolde seg, sier hun.

Herz er klar på at inkluderingsarbeidet tar ulike former, gjelder flere grupper og angår alle. Barrierer for inkludering kan like mye være rasisme mot minoriteter, som det kan være ukultur i minoritetsmiljøer.

Som den eneste statssekretæren med minoritetsbakgrunn, så ser hun også verdien av å føle seg representert.

–Jeg håper at unge som føler at de ikke passer inn eller på andre måter føler seg annerledes enn de andre, ser på meg og tenker at de også kan klare å nå sine mål, sier hun.