– Heng med i samtiden

Når jeg prater med folk om det, er de enige at dette høres merkelig ut

– Vi har kommet lenger enn som så i 2022. Jeg ble skuffet da jeg så at de har begynt med slike kvelder igjen. Vi må henge med i samtiden.

Det sier kjemi og biokjemi-student Sigurd Braathen Dalen (28) om jente- og guttekveldene på kjemisk institutt, som arrangeres ved semesterstart.

I 2020 meldte han seg inn i Proton, linjeforeningen for kjemi og biokjemi. Han ønsket å bli nestleder, men på dagsorden stod jente- og guttekveld. Dette satte han spørsmålstegn ved, men ifølge ham møtte han motstand. Som svar fikk han at dette er noe de har praktisert siden 2016.

Det ble ikke arrangert guttekvelder mens Dalen var nestleder, og han sier de øvrige medlemmene hadde forståelse for hans syn.

– Vi trenger ikke separerte kvelder. Vi hadde heller en spillkveld sammen, sier han.

Kommet lenger i 2022

Han syntes det var hårreisende da. Like hårreisende synes han at det er nå. I høst så han en plakat som reklamerte for jentekveld. Jentekvelden blir arrangert av Menageriet, linjeforeningen til materialvitenskap for energi- og nanovitenskap, som også samarbeider tett med Proton om slike kvelder.

Dalen reagerer på at foreningene deler grupper basert på kjønn.

– Det er i seg selv feil. Jeg går i klasse med både jenter og gutter – og ikke-binære.

– Er det flere du har snakket med som reagerer?

– Det er ingen jeg har snakket med som har reagert like markant som meg, men når jeg prater med folk om det, er de enige at dette høres merkelig ut, påstår han.

Tiltak for nettverksbygging

Mathilde Verne (23) er tidligere aktiv i Menageriet og har arrangert flere jentekvelder tidligere. Hun har forståelse for at det kan fremstå rart, men mener allikevel at det finnes gode grunner for å dele inn kveldene etter kjønn.

– Kvinner faller tydeligere fra i nivåene oppover i akademia.

For at flere skulle velge disse fagene og heller ikke droppe ut, mente styret i Menageriet at tiltak for nettverksbygging kunne hjelpe. Kveldene skulle fungere som tiltak for å få flere kvinner til å bli lengre i energi- og nanovitenskap, forklarer Verne.

Tanken var også at egne jentekvelder kunne være til hjelp for å belyse utfordringen med skjev kjønnsfordeling, spesielt hos de vitenskapelige ansatte på fag som fysikk og teknologi.

Kjønnsubalanse på dagsorden

19 prosent av ansatte på professornivå på matematisk-naturvitenskapelig fakultet er kvinner. På studentnivå er 40 prosent kvinner. Det viser rapporten «Kjønnsbalanse og likestilling ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet» fra 2018, som fakultetet hadde samarbeidet med Senter for tverrfaglig kjønnsforskning om.

Verne peker på flere eksempler der ujevn kjønnsbalanse belyses. Seminarene «Gutter og livsvitenskap» og «Jenter og teknologi» er noen av eksemplene.

– Når det er betydelig færre av et kjønn, føler man seg mindre til rette, man blir med ett mer utsatt for å føle seg utenfor. Man føler man ikke er flink nok, forteller hun.

– Opplever du at slike tiltak fungerer?

– Det er vanskelig å si noe bastant, men for min del har det hjulpet. Det har gjort meg bedre kjent med andre og gitt meg mer relaterbare rollemodeller.

Universitas har spurt Proton om praktiseringen av guttekveld. De ønsker ikke å uttale seg.

Dalen synes Verne har gode poenger. Også han mener at vi trenger tiltak for å jevne ut kjønnsbalansen i ulike fag i akademia, på studentnivå som på professornivå.

– Men en linjeforening skal ha ansvaret for det sosiale, der medlemmene er menn, kvinner og ikke-binære.

Selv om dette bare gjelder én kveld i semesteret, er det ikke på linjeforeningene det står og faller på, mener Sigurd.

– For dem skal inkludering av alle alltid stå først.