–Det er kjipe penger

Mat og drikke blir dyrere. Det slår hardt ut for studentene, som ifølge referansebudsjettet til Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) for 2021 viste at en student måtte ut med 3280 kroner til mat og drikke hver måned. Nå må en student ut med 341 kroner _mer_ i måneden på mat og drikke.

Prisene har økt med 10,4 prosent fra juli i fjor til juli i år, ifølge SSB. Skal du på byen er det ikke uvanlig å kjøpe seg fire øl. Og kanskje en kebab for å avslutte det hele med stil. Med utgangspunkt i en halvliter til 89 kroner og en kebabrull til 85 kroner måtte du i juli i fjor ut med 441 kroner. Med dagens prisøkning må du nå derimot ut med 473 kroner.

Prisveksten på restauranttjenester ligger på 7,2 prosent i juli i år mot juni fjor, noe som er «uvanlig høy prisvekst for disse tjenestene», forklarer seksjonssjef i SSB Espen Kristiansen til Universitas.

Prisene øker, støtta består

Mange kan også vente seg en dyrere husleie. Kristiansen forklarer også at en utleier ifølge husleieloven kan justere husleia én gang i året når leieavtalen har vart i ett år. Det vil si, forklarer Kristiansen, at en husleie som i juli 2021 lå på 6000 kroner kan økes til 6407 kroner i juli 2022 basert på veksten i konsumprisindeksen på 6,8 prosent.

Det er heller ikke manko på overskrifter om strømpriser som igjen og igjen sprenger rekorder. I skrivende stund ligger strømprisen på 459,69 øre per kWh ifølge kraftbørsen Nord Pool som setter strømprisene. Det er 322 % høyere enn på samme tid i fjor ifølge VG.

Det vil si at en dusj på ti minutter kan koste nesten 30 kroner. Gjør du det hver dag i en måned, kan din dusjing alene koste deg 900 kroner, med mindre du bor i en studentbolig som dekker strømregningen.

Kunnskapsdepartementet (KD) sa tidligere i august at det ikke er aktuelt med noe nytt strømstipend til studentene, slik de fikk i fjor vår, ifølge Khrono. For vårsemesteret 2022 var stipendet på 3000 kroner. Det være sagt har regjeringen en generell strømstøtteordning som dekker 80 % av prisen når det overstiger 70 øre per kWh. Nylig har regjeringen også varslet at de vil foreslå for Stortinget at staten skal dekke 90 prosent av kostnaden når strømprisen er over 70 øre/kWh også for forbruk i september, ifølge regjeringen.no.

̶ Knapt statsbudsjett over hele fjøla

̶ Studenter har ikke god råd og det har de aldri hatt. Men vi har jo tross alt en av verdens beste studiefinansieringsordninger i dag. Det sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) på telefonen til Universitas. Han har forståelse for at det er trangt å være student om dagen, men sier at dette dreier seg om en avgrenset periode før studentene går ut i lønnet arbeid og at studenter er voksne folk som må forholde seg til sin egen privatøkonomi.

– For en vanlig arbeidstaker kan en normalarbeidsuke maksimalt ligge på 40 timer i uka ifølge arbeidsmiljøloven. Studenter med deltidsjobb oppgir i snitt å jobbe 50 timer i uka hvis de legger sammen tiden brukt på deltidsjobb og tiden brukt på studier, ifølge SSB. Tenker du ikke at det er litt problematisk?

– Jeg tenker at vi snakker om gjennomsnittstall her, og for enkelte er det helt uproblematisk å både studere og jobbe, mens det for andre er mer problematisk. – Det handler om hva slags person de er, hva slags egenskaper de har, hva slags studie de går på og hva slags jobb de har. Så i utgangspunktet så er det ikke sånn at det er veldig bekymringsverdig. Vi snakker om unge friske, spreke folk, sier Hoel.

– Hadde det da vært problematisk om man endret arbeidsmiljøloven til at man kunne jobbe 50 timer?

̶ Altså dette dreier seg om studenter som lever i en veldig fri livssituasjon der en har frihet til å innrette livet og privatøkonomien sin. Hvor dyrt vil de bo, hva slags levestandard vil de ha, og om de vil jobbe litt ekstra for å bo litt bedre. Statssekretær Hoel setter dette opp mot vanlige arbeidstakere som i større grad har etablerte utgifter som gjør dem avhengige av et visst inntektsnivå.

Videre understreker han at regjeringa og Stortinget har kommet studentene til unnsetning med både støtte til de som mistet deltidsjobben sin under pandemien, og med strømstipend tidligere i år. Om neste års statsbudsjett sier han derimot følgende:

̶ Det økonomiske handlingsrommet er veldig knapt, og det blir et knapt statsbudsjett over hele fjøla. I den situasjonen vil vi dempe forventningene til at det kommer en generell bedring av studiestøtta.

Droppet studentforening til 500 kroner i året

Princia Carelle Ingavire er 21 år gammel og studerer bibliotek- og informasjonsvitenskap på Oslomet. Ingavire forteller at hun begynte å studere i begynnelsen av pandemien. Det har vært vanskelig for henne å finne en deltidsjobb, men hun leter fremdeles.

Hun får normalt ikke noe støtte hjemmefra og lever kun på Lånekassa. Hun betaler mellom fem og seks tusen kroner i leie til SiO for hybelen på Kringsjå.

– Hvordan får du det til å gå rundt?

̶ Jeg er ganske flink til å spare. Leien har jo alt inkludert. Så det er den og mat mesteparten av pengene går til. Og så sparer jeg resten og bruker det til andre ting hvis jeg trenger det.

– Har du merket at ting har blitt dyrere?

̶ Ja, matvarepriser har jo blitt dyrere. Det er egentlig det som påvirker meg mest. På spørsmål om det er noe hun har valgt å ikke ta seg råd til, svarer Ingavire at hun droppet å være med i en studentforening fordi den hadde en årsavgift.

̶ Jeg var ikke helt sikker på om det var verdt pengene. Om jeg heller burde spart de og brukt dem til noe mer produktivt. ̶ Det var fotoforeningen, tror jeg. Og det koster 500 kroner i året, og er egentlig ikke så mye satt opp mot det det du får igjen. Men jeg blir veldig opphengt i hva jeg skal bruke pengene mine på. Jeg overtenker pengebruken min veldig.

Boligeier

̶ Jeg tror ikke det kommer til å gå helt i grøfta. Det sier Ingeborg Elmentine Nauste (20). Hun eier leilighet i Oslo. Lektorstudenten lever nå på støtten fra Lånekassa og inntekten fra det ene rommet hun leier ut. Likevel har hun den siste tiden begynt å merke at det er mindre penger igjen på kontoen mot slutten av måneden. Strømregninger har i noen tilfeller ligget så høyt som 2000 kroner for Nauste.

̶ Nå bruker jeg av sparekontoen min. Når den er tom, så vet jeg ikke helt hva jeg gjør.

Selv med støtte fra foreldrene til de økte rentene ser hun seg nødt til å få en deltidsjobb. Hun tar sikte på å jobbe annenhver helg i tillegg til fulltidsstudiene. Nauste legger vekt på at hun ikke gjør det fordi hun vil, men fordi hun må.

̶ Jeg føler hele poenget studiestøtten er at du skal kunne ha et sted å bo og være heltidsstudent uten å jobbe. Men det jo helt umulig hvis ikke du får hjelp av foreldrene dine.

Økt husleie

̶ Jeg har ikke helt rukket å gå på en smell enda. Sander Jordbakke (24) forklarer at han pleier å ha sommerjobb hjemme. I tillegg har han deltidsjobb i baren på Folketeateret omtrent annenhver helg. I ny og ne driver han og med litt skuespill som også gir litt ekstra penger på kontoen. På Oslomet studerer han medier og kommunikasjon. Nå har han merket seg at husleia på SiO-leiligheten har gått opp med to-tre hundre kroner.

̶ Det er kjipe penger.

– Er du bekymret for høsten og vinteren?

̶ Jeg gleder meg ikke, la meg heller si det på den måten. Jeg har lyst til å bli positivt overrasket. Men det skal nok gå fint tror jeg, vi bor i Norge, det finnes systemer, det skal ordne seg på forhåpentligvis.

Ingen ekstra støtte

Stefan Nils de Boer (27) går lektorprogrammet i nordisk og historie ved UiO. Han bor alene i en leilighet hos Ankerstudentbolig og betaler 7200 kroner i leie. de Boer har en kronisk sykdom og kan ikke ha noen deltidsjobb. I stedet får han et tilleggsstipend på 4000 kroner i måneden fra Lånekassa. Han får da en samlet inntekt på 12 787 kroner i måneden.

̶ Med all prisøkningen som har kommet så betyr jo ikke det at jeg får noe ekstra støtte. SIFOs referansebudsjett regnet i 2021 med at en student totalt har månedlige utgifter på 10 597 ikke medregnet husleie. Hadde man lagt inn den generelle prisøkningen i samfunnet måtte man ha lagt på enda noen hundrelapper.

45-timers arbeidsuke

Katharina Wiedwald (25) kommer fra Tyskland. Hun får verken støtte fra Lånekassa eller fra tyske myndigheter, der reglene for hvem som får studielån er mye strengere enn i Norge. Hun har merket at prisene har gått opp, og særlig strømmen. Hun bor i kollektiv med fem andre personer.

̶ Normalt måtte vi betale kanskje 500 kr i måneden på strøm hver. Men plutselig måtte vi ut med 1200 kr hver.

Hun betaler 3950 kroner i leie og jobber deltid på utestedet Ingensteds. Der jobber hun ti timer i uka i tillegg til syv timer hver dag med studiene sine på Arkitektur og designhøgskolen i Oslo (AHO). Det vil si 45 arbeidstimer i uka, langt over de 40 timene som er den fastsatte grensen for alminnelig arbeidstid i løpet av én uke nedfelt i arbeidsmiljøloven.

Til tross for dette ligger hun litt under gjennomsnittet ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB). Deres ferske levekårsundersøkelse blant studenter viser at gjennomsnittsstudenten med deltidsjobb arbeider totalt 50 timer i uka dersom man legger sammen timene brukt på deltidsjobb og studier. Ettersom Wiedwald får støtte hjemmefra til husleien er hun muligens noe heldigere enn gjennomsnittet.