Dere overdriver. Statsbudsjettet er helt greit

Det er krig i Europa mellom kontinentets to største land. Aggressoren er vår nabo i nord.

Samtidig er det prisvekst og dyrtid hjemme i Norge og ute i verden. For å roe ned en norsk økonomi som går meget godt, har regjeringen valgt å holde tilbake. Frykten er at renten går opp for mye.

Med et slikt bakteppe har Støre og Vedum lagt frem regjeringens første statsbudsjett. Forventningene fra NSO var høye - studentene skulle få mer råd. Gjennomgangsmelodien ble derimot trygg økonomisk styring. For mange blir det dessverre en knapp og kald vinter. La meg forklare hvorfor det er riktig og bra at vi går den harde vinteren i møte igjen. Alternativet er nemlig verre.

Vi kan begynne på 80-tallet. For det er 80-tallet Vedum bekymrer seg mest for. Alle som kjenner til referansene om jappetidens konsekvenser, skjønner hvorfor, selv om alt ikke er likt da som nå. Som da går norsk økonomi meget godt nå – i henhold til konvensjonelle målestokker.

Sysselsettingen er i dag høy og galopperende pris- og lønnsvekst blandet med skyhøye energipriser gjør at spiralen ligner på den veien vi gikk bortover på 80-tallet. Samme galopperende spiral fikk ikke de norske politikerne stoppet da. Det førte til høyere ledighet - opp mot 7 prosent på sitt høyeste - tvangssalg av hus og utrygghet for mange hjem. Renten endte til slutt på et historisk høyt nivå.

En slik utvikling ønsker regjeringen å unngå. Holder man ikke igjen, risikerer man å frontkollidere; en stadig høyere rente, med høyere priser og krav om høyere lønninger, fører til konkurs og masseledighet. I en slik tenkt situasjon finnes det i alle fall ikke penger til oss. Tvert imot kan vi risikere å få mindre. Vi kan risikere å få det verre. Det rammer altså oss unge hvis staten ikke holder igjen nå.

Det er nok mange studenter som er skuffet over at basisstøtten ikke går opp mer enn den foreslåtte prisjusteringen. Det er nok mange ansatte i høyere utdanning som er skuffet over at det ikke bevilges så mye mer penger til forskning og høyere utdanning.

Selv er jeg spesielt skuffet over at stipendandelen for utenlandsstudenter utenfor Norden, går ned. Jeg tror genuint på at bedre vilkår for utenlandsstudenter er bra; at økt andel studenter som studerer på tvers av landegrenser fører til mindre konflikt og mer fred - og økt forståelse for andre land her hjemme i Norge.

Vi har med andre ord alle våre grunner til å være misfornøyde. Slik er det alltid - de fleste finner noe de gjerne skulle økt bevilgninger til. Premissene til Vedum og Støre om at vi ikke kunne smurt på med mer penger og utgiftsvekst på grunn av inflasjonen i Norge og verden, virker derimot som vist over å være berettiget.

Budsjettimpulsen, som måler virkningen statsbudsjettet forventes å ha på etterspørsel av varer og tjenester i økonomien, er på -0,6 prosent. Den samlede utgiftsveksten i statsbudsjettet er på 1,3 prosent.

Veksten skyldes budsjettposter man ikke kunne gjort så mye med. Eldrebølgen gjør at det låses mer til pensjon. Høye strømpriser krever en del låste midler fra staten gjennom strømstøtteordningen. Krigen i Ukraina fører til at innvandring og Forsvaret får mer midler.

Det sies at man aldri skal la en krise gå til spille. Regjeringen har denne gangen gått de rike etter i sømmene. Skattene økes med over 40 milliarder kroner. En dag går utgifter knyttet til krigen og strømsituasjonen ned. Kanskje vi da har bedre kort på hånda og kan kreve høyere studiestøtte?

Å leve som student er knapt og hardt, spesielt i en tid med meget høy prisvekst, men vi er fortsatt i en priviligert posisjon. Vi har for eksempel muligheten til å ta tilnærmet gratis utdanning. Og selv om mange er misfornøyde med dagens nivå på studiestøtten, gjør også støtten oss til en priviligert del av studentmassen internasjonalt.

Det er ikke så mange med like gode ordninger som oss. I tillegg har vi en strømstøtteordning som kan hjelpe mange studenter gjennom vinteren.

Jeg forstår at tiden fremover blir hard for mange. Det er ikke lett å skjønne hvorfor mer penger går andre steder enn til oss, eller hvorfor vi skal bry oss om inflasjon og budsjettimpuls. Men en kald vinter nå er bedre enn ti iskalde vintre på rad.

Skal vi unngå 80- og 90-tallet om igjen, trenger vi politikere som bryr seg om trygg økonomisk styring. Så enkelt og så kjedelig kan det fort faktisk være; vi må takke for at politikerne holder tilbake og sammen prise trygg økonomisk styring.

For ordens skyld. Magnus Grundstad er styremedlem i Gausdal Arbeiderparti.