Et vepsestikk i siden

Veps er endelig tilbake i lufta med det nye albumet Dedicated To – et indie-pop album fra den nå veletablerte jentekvartetten. Noen av sangene i albumet har tidligere i år blitt sluppet som singler. Disse har fungert som gulrøtter på en fiskestang, som har lokket det lydhøre folket mot det som har vist seg å være en hel gulrotåker. Eller et helt album, da.

Albumets første låt «Break & Entry» er veldig god, og tar stor plass i øret. Bassen dundrer godt, og blandingen av mer intens musikk med en myk og lys feminin vokal er alltid en god kombo. Gjennom hele albumet er det el-gitar, trommer, bass og litt tangenter som er valgte instrumenter.

Les også: Fire trappetrinn sto i veien for fadderuka

Men det er uansett i hver sang elementer som skiller den fra den forrige, og som gjør sangene til særpregede nytelser. I «Thirsty Dogs» er gitaren forvrengt og deilig, som skiller seg fint fra den mer tromme-tunge sangen «So Speak» og sangen «Say What?» med en kubjelle og en litt countryassosierende intro.

Albumcoveret fortjener også ros. Uansett hvor mange visdomsord man pugger, dømmer man allikevel alltid en bok etter coveret. Det er fint å se at det her er et stykke kunst man møter i det man trykker seg inn på albumet – ikke et poserende og selvdiggende modellbilde.

Les også: UiO-forskers datter fikk avslag fra UDI

Selv om det er vanskelig å trekke ut én enkeltstående låt som representerer hele albumets kvalitet og kreativitet, er «The Ceiling Painter» en god kandidat. Med en rolig gitar og en harmoniserende vokal, blir det først en oppbygning med trommer og bass, før vokalen tar av på slutten. Et annet høydepunkt er «Apple Trees». En sang som utstråler en noe sinnefylt melankoli. Og en slik stemning passer godt til høsten vi nå går inn i.

Helhetlig er albumet altså veldig innbydende. Og om ikke et flott album er nok for deg, skal Veps på Norgesturné i nærmeste fremtid, med siste stopp på Vulkan Arena.

Les også: Studietips for nye studenter

Jentene i Veps er kanskje ikke lenger i tenårene, som de selv erklærte med sin første EP Open The Door – men voksentilværelsen kler dem godt. Alt i alt virker Veps trygge i hvem de er og hva de vil lage av musikk, noe som speiles i hvor gjennomført og lyttbart albumet er. 

Det virker som Veps får en stadig kvassere brodd ettersom tiden går – og det er alltid deilig å bli stukket av god musikk.