- Ikke målet vårt

En fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse slår det fast svart på hvitt: Studiestøttas kjøpekraft gått ned 20 prosent siden 2002. 

Rapporten, som er levert på oppdrag fra Akademikerne, tar utgangspunkt i data fra leiemarkedsundersøkelsen og Forbruksforskningsinstituttet SIFOs referansebudsjetter for individer og husholdningers utgifter. Resultatet er et budsjett som viser studentenes forventede utgifter. 

Akademikerne mener selv at dette budsjettet er svært nøkternt, uten rom for hverken utskeielser eller uteliv. Rapporten viser at dagens studiestøtte dekker en vesentlig mindre del av dette budsjettet enn den gjorde for tjue år siden. 

Det er særlig boligutgiftene som pekes ut som den store synderen. Mens leieprisene i de typiske studentbyene i gjennomsnitt har økt med 5,8 prosent per år de siste tjue årene, har studiestøtta kun økt med 2,6 prosent i året. Boutgiftene legger dermed beslag på en stadig større andel av studiestøtta.

En fjern drøm

– Heltidsstudenten er nå bare en fjern drøm. 

Sitatet tilhører Lise Lyngsnes Randeberg, professor i teknologifag ved NTNU og leder i Akademikerne. Hun representerer over 35.000 studenter og er oppgitt på deres vegne. Da hun selv var student for tredve år siden, var det mulig å kun jobbe i feriene slik at man kunne være heltidsstudent under semesteret. Slik er det ikke lenger, mener hun. 

Randeberg hevder samfunnet altfor lenge har romantisert forestillingen om den «fattige studenten», og sier at tidligere studier viser at når en student jobber mer enn 10 timer i uka, går det utover studiene. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker en student med deltidsjobb i snitt 50 timer i uka på studier og jobb. Studentene med jobb bruker i snitt fem timer mindre i uka på studier enn de som ikke jobber. 

– Dette kan få vidtrekkende konsekvenser. Man får større frafall fra studiene, mindre studentfrivillighet og dårligere læringsutbytte. Dessuten påvirker en usikker økonomi studentenes psykiske helse, sier Randeberg og fortsetter: 

– Studentene har en arbeidsbelastning vi ikke aksepterer andre steder i samfunnet. De som sier det er fint at studenter jobber ved siden av studiene har ikke skjønt hvor mye de jobber.

Statsråd: Studenter bør jobbe

Blant dem som ser positivt på at studentene jobber, finner vi universitets- og høyskolesektorens helt egen minister: Oddmund Løkensgard Hoel (Sp).

Han er uenig med Randeberg i Akademikerne, og mener heltidsstudenten er mulig også den dag i dag. Men heltidsstudenten er derimot ikke et mål for regjeringen. 

– Heltidsstudenten er realiserbar for dem som vil leve veldig nøkternt. Men det er ikke målet vårt. Vi ser positivt på at studenter jobber litt ved siden av studiene, sier Hoel til Universitas.

– Har ikke studentene grunn til å være misfornøyd? 

– Jeg forventer at studentene fortsetter kampen for bedre studiefinansiering, jeg blir veldig overrasket dersom de slutter med det! 

I dag er studiestøtta knyttet opp mot konsumprisindeksen (KPI), og justeres dermed i takt med den forventede prisveksten i samfunnet. Det skaper problemer når utgifter som ikke er en del av KPI stiger, slik som har skjedd med boligutgiftene i dette tilfellet.

Både Randeberg i Akademikerne og leder i NSO Oline Sæther foreslår det knytte studiestøtta opp mot 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), som en løsning på studiestøttas avtagende kjøpekraft. Hoel sier likevel at dette ikke er aktuelt med det første.

– Å ha studiestøtten knyttet til KPI, er det vi mener gir det mest reelle uttrykk for behovet. Forskjellen er ikke veldig stor, og koblingen til KPI reflekterer utgifter i det daglige, sier han.

Hva er nøkternt? 

Samfunnsøkonomisk analyse la til grunn tall fra SIFOs referansebudsjetter i sin rapport om studentenes fallende kjøpekraft. Der er det beregnet at en kvinne over 17 år bruker 970 kroner i måneden på klær og sko. I løpet av et år blir dette 11 640 kroner. For en mann over 17 er tilsvarende tall 10 800 kroner. Er det dette som er et nøkternt budsjett for en student i 2024?

Professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen erkjenner at studentenes økonomiske situasjon er alvorlig, men mener også at studentenes utgifter speiler en økende grad av materialisme i samfunnet.

– Det er en faktor at det generelle forbruket har steget. Det forklarer også hvorfor folk fremdeles jobber så mye som de gjør. Vi kunne jobbet 20 timer i uka og kanskje hatt samme materielle levestandard som vi hadde i 1980. Men så gjør vi ikke det, for du skal ha varmekabler på hytta og sånn, sier han. 

Professor emeritus Bernt Hagtvet stiller spørsmål ved om studentene ikke bør tillate seg litt lavere levestandard i noen år. 

– Man kan tenke igjennom om studentene bør senke sine levestandardkrav en periode av livet for å få tid til det som virkelig teller: konsentrasjon.

Imidlertid vedgår han at den økonomiske situasjonen kan gjøre dette vanskelig. 

– Det burde ikke være nødvendig å arbeide i studietiden for å ha penger til alle regningene. Jeg støtter studentenes krav her. Det er ille å se hvor lite tid det blir til overs for å få endene til å møtes, sier Hagtvet.

Kunnskapssamfunnet undergraves

Alle Universitas har pratet med er enige i at samfunnet taper noe dersom studentene ikke klarer være nettopp det: Studenter. Bernt Hagtvet er opptatt av at studier skal ha en form egenverdi. 

– Studier skal høyne livstemperaturen også, ikke bare være en utsilingsmekanisme eller en handelsbod for næringslivet, sier han og fortsetter: 

– Universitetet skal også være et fristed for refleksjon og et møtested for de tidløse spørsmål, sier Hagtvet til Universitas. 

Lyngsnes Randeberg i Akademikerne frykter mangel på heltidsstudenter undergraver kunnskapssamfunnet. 

– Det er faktisk en fulltidsjobb å være student dersom du skal ta det på alvor, sier hun og trekker frem et sitat for å understreke hva hun mener. 

– Det er som Nelson Mandela sa: Utdanning er det viktigste våpenet for å endre et samfunn. Det er viktig at vi ikke glemmer det.