Reagerer på endring i Velferdstinget
De mindre institusjonene i Velferdstinget har fått mindre innflytelse etter endringer, mener NIH-studentenes leder. VT på sin side sier endringene var ønsket.
Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT) har besluttet å omstrukturere sitt råd for de mindre, et råd som representerer 20 mindre utdanningsinstitusjoner.
Praksis har vært at rådet møtes en gang i måneden. Omstruktureringen vil føre til at disse møtene kun skal foregå en gang i semesteret. Dette har skapt reaksjoner.
Tom-Daniel Laugerud, leder for Studentstyret ved Norges idrettshøgskole (NIH), stiller seg kritisk til Velferdstingets behandling av de mindre institusjonene.
– Jeg synes det er svært kritikkverdig. VT gir ikke en stemme til alle studenter i Oslo. På langt nær. Slik det fungerer nå sitter det fire representanter fra de mindre i Velferdstinget. Vi har ikke mulighet til å delta på lik linje som andre større institusjoner, sier Laugerud.
Vil ikke prioritere
VT Velferdstinget er en interesseorganisasjon og det øverste studentpolitiske organet for studenter i Oslo og Akershus. De største institusjonene er representert med et visst antall representanter hver, vektet etter størrelsen på utdanningsstedet.
De 20 resterende institusjonene er representert ved fire representanter, men gjennom råd for de mindre har studentrådslederne fra samtlige institusjoner hatt mulighet til å få sin stemme hørt.
Laugerud er på sitt tredje år som leder for Studentstyret. Under hans lederskap har styret tatt et aktivt valg om å nedprioritere engasjement i Velferdstinget. Dette har de valgt som en reaksjon på det han kaller et demokratisk problem innenfor VT.
– Sammenligningen jeg bruker er litt som EU/EØS. Vi behandler VT litt som EØS. Vi er på utsiden, vi kan ikke stemme, men 90 prosent av det VT vedtar og gjør er vi jo enige i.
Mens de 20 mindre institusjonene har fire representanter, har Universitetet i Oslo, til sammenligning, 12 egne representanter. Laugerud mener at råd for de mindre har vært en papirrettighet og en «quick fix som ikke har fiksa noe».
– Jeg kan ikke med god samvittighet si at vi skal prioritere å bidra til Velferdstinget sånn som det er i dag.
Her mener han at noe av uenigheten mellom Velferdstinget og de mindre også ligger. VT mener at de mindre blir ivaretatt gjennom rådet, men likevel opplever tinget at de mindre ikke prioriterer VT, påstår Laugerud. Fra Laugeruds standpunkt er ikke VT en prioritet fordi nettopp rådet for de mindre ikke er et tilstrekkelig tilbud.
Uenig i kritikken
Oliwia Skowron, leder for Arbeidsutvalget til Velferdstinget, ser annerledes på situasjonen. Hun presiserer at beslutningen om å endre strukturen til råd for de mindre har blitt tatt i samråd med de mindre institusjonene.
– Vi har sett at det ikke har fungert optimalt og endrer strukturen og tilpasser den til det studentmassen trenger nå.
– Har dere snakket med de mindre institusjonene i forkant av beslutningen?
– Det har vi. Vi hadde ofte dialog med de mindre, og jeg sendte faktisk ut en undersøkelse til de mindre institusjonene for å høre hvordan de ønsket at samarbeidet med Velferdstinget skulle være strukturert. Der fikk jeg respons på at de bare ville møtes en gang i semesteret.
– Så du opplever at dere fikk positiv respons på denne omstruktureringen?
– Ja, det gjør jeg.
Ifølge Skowron virker det som at det er et ønske fra de mindre institusjonene om å ta del i Velferdstinget, og påpeker at elleve av de mindre institusjonene var representert ved samling senest i januar. Videre mener hun at det er synd at noen velger å trekke seg unna VT, og dermed gir fra seg all sin påvirkningskraft.
Omstrukturere hele Velferdstinget?
Laugerud retter kritikk til struktureringen av hele organisasjonen Velferdstinget, og han lurer på om man ikke hadde vært tjent med en større omstrukturering. Han foreslår en modell lik Norsk Studentorganisasjon hvor alle institusjoner er representert, men stemmene blir vektet basert på størrelsen til institusjonen. Han mener dette kan løse både demokratiske og byråkratiske problemer innenfor Velferdstinget.
Skowron forteller at dette forslaget ikke har vært oppe til diskusjon i Velferdstinget, men at de er åpne for forslag.
– Alle forslag er veldig velkomne, vi tar kritikken på alvor, men da er det fint om den kritikken kommer til oss, så vi faktisk har mulighet til å gjøre noe med det.
