Hvor mange har du ligget med?

I bakrusens tåke, den første januar, satt jeg og mine venninner rundt frokostbordet og delte årets nyttårsforsetter. Blant klassikere som hvit måned og SATS-medlemskap la jeg merke til en noe uventet nykommer: sølibatet. Ligging var ut, erklærte mine venninner i kor, fra nå av skulle man kun fokusere på seg selv.

Så kjedelig, tenkte jeg. Fjorårets ambisjoner var at vi skulle leve mer i nuet, kanskje ha en trekant. På jakt etter svar på hva som kunne ha forårsaket denne helomvendingen scrollet jeg meg nedover TikTok og det skulle ikke ta lang tid før jeg gjenkjente synderen: Body Count. Opprinnelig et begrep brukt blant soldater i krig for å beregne drepte motstandere var nå transformert til måleenhet for antall sexpartnere. Det som før var sett på som et halvsunt tegn på seksuell frigjørelse, var igjen blitt synd.

På Instagram kan man høre Andrew Tate brette ut om hvor glad han er i 19-år gamle jomfruer, samtidig som han oppfordrer menn til å sette tak på sine fremtidige koners sexpartnere til tre. Her til lands har vi vår egen Tiktok-kjendis Barisbreivik, som mener at høy Body Count er lik lav selvrespekt. At misogynistiske menn sprer misogynistiske budskap er ikke noe nytt, men det som skremmer meg er at slike holdninger har funnet veien inn i meg og mine venners algoritmer og sinn. 

Kanskje er dette fordi Tate og gjengen nå har fått selskap av kvinnelige influensere, som i feminismens navn vifter med tvilsomme forskningsstudier der de påstår at en høy Body Count korrelerer med økt skilsmisserate, ødelagte familier og ulykkelige barn. Reels som foreslår å resirkulere eksen som et tiltak for å holde Body Counten stabil kan virke både uskyldige og morsomme, men er egentlig med på å legitimere en eldgammel idé som påstår at kvinners verdi synker når antall sexpartnerne øker.

Hvor mange man har ligget med er det ingen som kan se på deg, men nå har Tiktoks algoritmer skapt et reaksjonært overjeg som følger med på det også. Blant søte kattevideoer og snodige hudpleieråd har den kristne skammen sneket seg ubemerket tilbake. Når slike holdninger får fotfeste, er det viktig å huske hvor vi kommer fra og hva vi har kjempet for. At kvinner måtte holde seg til en partner i en tid dominert syfilis og kjønnssykdommer vi ikke engang husker navnet på er forståelig, men siden den gang har gratis kondomer og Sex og Samfunn gjort det lettere enn lett å ha trygg sex. Med mindre målet er å holde Tate og hans medsammensvorne på en armlengdes avstand, ser jeg derfor ingen grunn til at hvem du ligger med er noen andres sak enn din egen.

Lenge føltes det også som at dette var konsensus. Da Durek Verrett i 2019 påsto at han kunne viske ut kvinners vaginale avtrykk lo hele Norge i kor, men nå føles det som kvinners rett til å bestemme om, når og med hvem hun vil ha sex, igjen er oppe til diskusjon. Jeg forventer ikke at Andrew Tate og Barisbreivik skal brenne BH-er fremst i årets 8. mars tog. Men jeg forventer faktisk at vi kvinner anerkjenner at dette bare er de samme hersketeknikkene som alltid har vært brukt til å undertrykke oss. Mitt nye nyttårsforsett er derfor å forlate begrepet Body Count der det hører hjemme, nemlig på slagmarka.