Hva kan UiO lære av studentdemonstrasjonene i USA?

«Vær så snill, ikke skyt oss», kan man høre i lydklipp fra studentprotestene ved Universitetet ved Columbia i USA. Den 30. april braste politiet inn blant de fredelige demonstrantene, og arresterte 110 studenter. Da demonstrantene nektet å flytte seg fra universitetsområdet, begynte den ene politimannen å avfyre skudd. Ingen studenter ble skadet, men mange unge demonstranter ble lamslått av angst.

I USA er debatten om Israel og Palestina blitt så politisert, at fredelige studentprotester har endt med over 2000 arrestasjoner. Arrestasjonene på universitetene forklares i vage argumenter om at man skal bevare orden på campus. Men å opprettholde orden på campus, skal aldri gå på bekostning av universitetets viktigste verdier: Ytringsfrihet og demokrati. Det er på universitetene at unge skal lære å tenke fritt. Er det et sted en fredelig demonstrasjon skal få pågå i fred, er det på universitetene.

Nå har studentdemonstrasjonene spredt seg til flere land. Den 1. mai ble det satt opp telt også på Blindern i Oslo. At studentene demonstrerer for demokrati og ytringsfrihet og mot folkemord og drap på sivile er ikke noe nytt. Mange av historiens viktigste demonstrasjoner har startet nettopp på universitetene. De massive studentprotestene på 70-tallet mot USAs krigføring i Vietnam, har i senere tid fått mye av æren for at USA til slutt trakk seg ut. 

Universitetspresidenten ved Columbia, Minouche Shafik, er universitetets øverste ansvarsperson. Etter en høring i kongressen om antisemittiske holdninger på campus, sendte hun egenhendig New Yorks politi ned til universitetet for å stanse de fredelige demonstrantene. Hun hadde ikke ryggmarg nok til å forsvare studentenes ytringsfrihet, og la dem protestere. Som universitetspresident, er dette hennes største ansvar. 

Der hun sviktet aller mest, var mangelen på dialog med studentene. Presidenten ved Columbia kneblet demonstrantene for å bevare ro på campus, og sikre seg mot antisemittistiske utsagn. Antisemittisme på amerikanske campus har funnet sted, men amerikanske medier får mye kritikk for å ha blåst opp omfanget. Amerikanske universiteter har slitt med spenningen mellom pro-israelske og pro-palestinske studenter siden den syvende oktober. Men at protestene i USA har vært preget av polarisering, vold og hatretorikk, løses i hvert fall ikke ved å forby fredelige demonstrasjoner. Det løses ved å lytte til studentene. 

Å sende politiet på fredelige studentdemonstranter gjør ingenting for å de-eskalere situasjonen. Det gjør ikke at noen føler seg tryggere. Men det verste med det hele, er at det flytter fokuset fra hva studentene protesterer mot, nemlig den inhumane situasjonen i Gaza. I stedet for å gå i dialog med studentene, som på demokratisk vis kjemper for det de tror på, handler debatten nå om hvorvidt man skal sette munnkurv på dem eller ikke. Debatten handler nå om de som demonstrerer om Palestina, ikke de 31,184 palestinerne som har blitt drept siden den syvende oktober. 

Forrige uke slo UiOs studenter opp leir på Blindern. De krever at universitetet tar avstand fra Israel, og kutter alt akademisk samarbeid. De norske protestene har lite til felles med de amerikanske. Men det vi kan lære av USA, er at studentene fortjener å bli hørt. Universitetsstyret i Oslo må gjøre sin del av jobben: Gå i en ordentlig dialog med studentene og med seg selv. 

Hvilke midler man skal bruke for å få fred i Gaza kan man strides om. Men at studenter skal fortsette å kjempe mot undertrykkelse er sikkert. Da politiet avfyrte skudd på Columbia University, ble det tydeligere at kampen for et fritt Palestina også er en kamp om å bevare ytringsfriheten og demokratiske verdier. Derfor er protestene på UiO og verden over viktig. De må være fredelige, og de må få være i fred.