Hva gjør Norgesdemokratene på Blindern?
Ledelsen ved Universitet i Oslo bør vurdere konsekvensene av å la partier som Norgesdemokratene drive valgkamp på universitetets område, skriver politisk sosiolog og forsker Christopher R. Fardan.
Partiet Norgesdemokratene har satt opp en valgbod på Frederikkeplassen i hjertet av Universitetet i Oslo. Det er flere årsaker til at det er problematisk. Norgesdemokratene har nemlig de siste årene utviklet seg i en stadig mer høyreekstrem retning med blant annet overlappende medlemskap og samarbeid med bevegelsen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN).
Med høyreekstremisme menes motstand mot det liberale demokratiet og universelle menneskerettigheter, kombinert med en ytterliggående form for nasjonalisme som legitimerer ekskludering av mennesker basert på kulturelle, etniske eller «rasemessige» forskjeller.
Partiprogrammet til Norgesdemokratene beskriver partiet som «nasjonalkonservativt» og «anti-globalistisk». Programmet har et eget avsnitt med tittelen «Islam truer våre verdier» hvor det konstateres at religionen «strider mot vår identitet og verdigrunnlag», at partiet anser det «stadig voksende antall muslimer som en stor utfordring» for Norge og at «islamisering er en reell trussel som må aktivt motarbeides». Partiet foreslår følgelig forbud mot «tilsløring» og «all halalslakt», samt at imamer skal «screenes».
Bryter grunnleggende liberaldemokratiske prinsipper
Dette tankegodset er ikke bare dypt konspiratorisk, men også rasistisk. Her tillegges muslimer egenskaper (som farlige trusselaktører) som betraktes som om de er iboende og naturlige hos dem, noe som videre rettferdiggjør diskriminering og ekskludering.
Hele seks sider i partiprogrammet adresserer innvandringsrelaterte temaer. Innvandrere blir referert til som «fremmede» og «lykkejegere», og det står at «barn som fødes i Norge av asylsøkere er ikke norske». Partiet avviser konsepter om flerkultur og integrering, og promoterer «assimilering», «innvandringsstopp», «tilbakekalling av statsborgerskap» og «retur» av innvandrere til deres «hjemland». Begrepet «retur» må her forstås som en eufemisme for tvungen deportasjon. Med dette bryter Norgesdemokratene med grunnleggende liberaldemokratiske prinsipper.
Norgesdemokratene har stadig omfavnet ideer om etnopluralisme og konspirasjonsteorien om «befolkningsutskifting». Etnopluralisme er ideen om at alle etnisiteter er like mye verdt, men må leve adskilt for å dyrke sin unike egenart. I praksis brukes denne rasistiske ideologien til å forsvare diskriminering av mennesker basert på kulturelle, etniske og «rasemessige» forskjeller.
Hvem sine rettigheter bør beskyttes?
Ledelsen ved Universitet i Oslo bør vurdere konsekvensene av å la partier som Norgesdemokratene drive valgkamp på universitetets område. Vi vet nemlig at høyreekstremisme inspirerer politisk motivert vold og terrorisme, skaper frykt blant spesielt utsatte grupper (som muslimer, jøder, skeive og folk med melaninrik hud) og truer demokratiet ved at folk vegrer seg for å delta i det offentlige ordskiftet eller i politikken.
Diskusjonen bør ikke først og fremst handle om hvorvidt grunnlovfestede rettigheter om ytringsfrihet (inkludert prinsippet om «forhåndssensur») skal «trumfe» andre rettigheter eller ikke. Norgesdemokratene er et lovlig parti som har rett til å ytre seg, noe de gjør. Universitetsledelsen må snarere spørre seg hvem de ønsker å ivareta på Blindern. Her må naturligvis studentenes rett på et læringsmiljø som hensyntar deres helse, sikkerhet og velferd vektlegges, uten at dette behøver å gå på akkord med Grunnlovens §100 om ytringsfrihet.
Hvis Norgesdemokratenes tilstedeværelse vedvarer bør universitetsledelsen vurdere om dette er forenelig med målsetningen om et «trygt og inkluderende» studiemiljø for alle, slik de i sin tid gjorde med «Islam Net».