Studenter i plakataksjon: – Vi vil fortsette til SiO reduserer husleien

Mandag kveld gjennomførte studenter aksjoner over hele byen mot det de mener er for høye leiepriser i Studentsamskipnaden SiO. Universitas møtte de to initiativtakerne sammen med tre andre Bjølsen-beboere for å bli med på plakatopphenging i Bjølsen studentby.

– I nesten alle SiO-boliger går noen rundt med plakater, forteller Merita Fjetland (24) som anslår at omtrent 40 personer deltok i aksjoner rundt i byen.

Det hele startet da Fjetland skrev et innlegg i Facebook-gruppen for beboere i Bjølsen studentby for å se om folk ville organisere seg mot høye leiepriser i november i fjor. Hun ble kontaktet av Nina Arnesen (26), som ønsket å bli med. Sammen skrev de et opprop som Universitas tidligere har omtalt.

Den gang hadde oppropet samlet omkring 600 underskrifter. Nå har over 2600 studenter skrevet under.

– Målet vårt er 5000 underskrifter innen 12. mars, forteller Fjetland ivrig mens hun teiper plakater på alle dører og i alle trappeoppganger.

Datoen er langt fra tilfeldig. Det er årsdagen for den første nedstengingen, som også er bakteppet for oppropet, forteller Fjetland.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Les også: Akademias digitale frontlinje: Slik løste de Zoom-koden

Ønsker mer påvirkningskraft

På plakatene som henges opp, er det en QR-kode forbipasserende kan skanne for å komme direkte til oppropet. Illustrasjonen på plakaten er laget av Tale Ellingsvåg i kollektivet «Reduser husleia».

– Nina kjenner noen av dem i «Reduser husleia», forteller Fjetland og utbryter:

– De er så kule!

Hun forteller at i tillegg til å utforme plakater har de også hjulpet med mobilisering av personer til aksjonen.

I tillegg til å få redusert husleien i SiO-boligene tar oppropet til orde for å få innsyn i SiOs budsjetter og få «reell påvirkningskraft på SiOs pengebruk».

– Jeg tenker at studentene kunne fått spørsmål om hva tiltakspengene skulle gått til, sier Nina Arnesen og viser til pengene regjeringen nylig bevilget studentsamskipnaden.

– Så kunne jo studentene ha stemt på det eller hatt en eller annen påvirkning, men det har vi ikke hatt, legger hun til.

Fjetland påpeker at innsyn i budsjettene er en forutsetning for å få påvirkningskraft.

– Vi tenker at innsyn i budsjettene er veldig viktig for å kunne ha en reell påvirkningskraft i det hele tatt, for å se hva pengene blir brukt til, sier hun og legger til:

– Hvor går inntektene fra boligene? Vi kan ikke vite noe sikkert uten innsyn.

Støtte fra husittene

På søndag vedtok beboerne i det tradisjonsrike og noe utypiske Studenterhuset i Schultz’ gate en resolusjon til støtte for oppropet. Studenterhuset, eller Hus, som det kalles på folkemunne, ble etablert allerede i 1919 og er kjent for lave husleier og bruk av demokrati og dugnad.

I 2008 skiftet Hus fra Statens hender til SiOs, da det ble solgt for 35 millioner kroner. Et av premissene var at beboerne skulle beholde sin autonomi.

«Siden den gang har husleia blitt doblet. Dette er til tross for at husets demokratiske organ, allmøtet, ved flere anledninger har uttalt seg kritisk – senest ved et enstemmig vedtak på allmøtet i 2018», står det i den vedtatte resolusjonen.

Jennie Authén, overinspektør ved Hus, forteller om frustrasjon og sinne blant beboerne knyttet til husleieøkningene.

– Da vi stemte over resolusjonen, var det bare 3 av 53 som stemte mot, forteller hun.

Authén håper å oppnå at SiO endrer praksisen med årlig leieprisøkning på tre prosent og gir mer åpenhet omkring økonomien.

– Om vi tror det kommer til å skje, er litt annerledes, men vi er jo mange studenter som har samlet oss nå, så det er ikke helt umulig, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mener leieprisene påvirker psykisk helse

Trym Karlsen, som er beboer på Hus, mener husleieøkningen går mot det studenthuset står for: at det skal være rimelig, og at man ikke skal trenge en deltidsjobb for å kunne bo der.

– Det går utover vårt eksistensgrunnlag, som er å tilby rimelige boliger til folk som ikke skal trenge å ha jobb ved siden av, men bare fokusere på å være student, sier han.

Karlsen sier at de andre tilbudene til SiO ikke burde gå på bekostning av bolig, som han mener er deres samfunnsoppdrag.

– Vi er for at SiO tilbyr andre tilbud som psykolog og helsehjelp, men en stor del av problemene til oss studenter er økonomiske, sier han og utdyper:

– Byrden av å ha høy leie, av å ha en ekstra jobb, byrden av å balansere alle disse tingene går utover den psykiske helsen.

Karlsen sier at å redusere leien kan hjelpe til å bedre tingene de andre tilbudene deres er ment til å hjelpe.

– Det at de bruker veldig mye penger på mental helse gjennom Zoom, er bra, men det føles som å sette et plaster på et sår uten å helbrede selve såret, som er dyre leieprisene og boligmarkedet, sier han.

At de frøs husleien i fjor, er ikke bra nok for Authén.

– Resten av tiden opptrer de umoralsk, så at de fryser leieprisen, gjør ikke opp for det de gjør ellers, avslutter hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

SiO: – Kostbart tiltak

– Per nå har vi hatt standpunktet at vi ikke ønsker å tilby en reduksjon i husleien, svarer Jonas Virtanen, styreleder i SiO, over telefon.

Han forteller at hovedstyret i SiO har hatt lengre runder om temaet både sist vår og i høst.

– Vi står fortsatt fast ved at den typen løsning, hvor vi begunstiger enkelte grupper på den måten, ikke er ønskelig, sier Virtanen.

Han viser til at under én av syv studenter bor i studentbolig, og at tiltaket er kostbart. Ifølge Virtanen vil det koste i overkant av 54 millioner kroner i året dersom SiO reduserer leien med 500 kroner i måneden.

Artikkelen fortsetter under bildet.

I november uttalte han til Universitas at SiO ikke kan «basere beslutninger i hovedstyret på meningsmålinger eller underskriftskampanjer». Det samme gjentar han nå.

– Det kunne ha vært samtlige studenter som signerer en sånn kampanje, men styrearbeid er ikke en popularitetskonkurranse, og av og til må vi ta ansvarlige beslutninger som ikke gjør oss populære, sier han og legger til:

– Jeg synes det er kult med underskriftskampanje og vekker litt liv. Det verste er ikke kritikk, det verste er likegyldighet. Jeg opplever at man ønsker å være solidarisk og hjelpe studenter som sliter, det viser at de bryr seg.

Les også: Gjentatte vann­lek­ka­sjer i studenthus: –⁠ Man må unngå at ting ligger på bakken

Avfeier innsynsrett

Virtanen sier seg uenig i premisset om at studentene ikke har reell påvirkningskraft over økonomien til SiO. Det begrunner han i at flertallet i SiO-styret er studenter. Heller ikke kravet om innsynsrett har han stor forståelse for.

– Overordnet forstår jeg ikke helt hva de ønsker innsyn i, om de ønsker på bilagsnivå, blir det veldig uoversiktlig. Selv ikke når styret behandler det, går vi ned på detaljnivå, sier han.

Han legger til at SiO etterstreber åpenhet og transparens.

– Mye av det som er grunnen til at vi holder ting skjult i dag og har lukkede styrepapirer, er fordi det er konkurranseutsatt, sier han og legger til:

– Det ville ha vært unntatt offentligheten uansett om vi var underlagt offentlighetsloven.

– Når det er 2600 personer som har underskrevet en kampanje om å få innsyn i budsjettene og det har vært en gjennomgående tema i mange år, så er det vel kanskje et tegn på at noe kan gjøres bedre?

– Demokratiet er aldri en perfekt maskin. Det er sikkert mye vi kunne gjort annerledes, men jeg opplever at det er svært lite konkret de setter fingeren på av hva de ønsker innsyn i.

– Det fremstår nok mer lukket enn det er, og da må vi ta til oss at studentene ikke opplever at de har det innsynet de vil ha.

Kampen fortsetter

Tilbake på Bjølsen forteller Arnesen og Fjetland at de har håp om at kampanjen skal lede frem.

– Hvis man ikke prøver, så går det ikke. Det er viktig å tenke at en annen verden er mulig, på en måte. Samtidig har SiO vært ganske avvisende på det, sier Fjetland.

– Men det er jo lov å håpe, tilføyer Arnesen.

Dersom SiO ikke etterkommer kravene, ønsker de å fortsette aksjonene og finne måter å organisere seg på. Blant annet forteller Fjetland at hun har blitt representant i Velferdstinget på grunn av oppropet.

– Mitt første møte var i går, og der foreslo jeg en vedtekt som innebar at SiOs husleie skal være på et nivå som gjør det mulig å leve på studiestøtten. Det gikk dessverre ikke igjennom.

Overrekkelsen av underskrifter 12. mars vil ikke nødvendigvis markere slutten på kampanjen deres, forteller jentene.

– Vi vil fortsette til SiO reduserer husleien, avslutter Arnesen.

Les også: Studenter og profes­sorer ut mot portforbud: –⁠ Ekstremt inngri­pende