– 300 kroner mer i leie betyr 300 kroner mindre i mat

– Altså, det er jo nok fra Lånekassa. Til leie. Men så vil jeg gjerne få spist noe også, sier Aron Tweve , som selv bor i SiO-bolig.

Fra 1. august øker studentskipnaden i Oslo (SiO) leieprisen på nesten samtlige boliger med 4,9 prosent. For de fleste vil det bety om lag 300-400 kroner ekstra i leie i måneden. For noen vil det si en økning på 600 kroner.

Universitas møter Tweve på Lillo studenthus på Storo. Han bor på en hybel med eget bad og kjøkken, og betaler nå 6 959 kroner i leie. Fra 1. august må han ut med 341 kroner mer i måneden.

Han er veldig fornøyd med å bo akkurat her, sier han når han viser Universitas rundt på takterrassen. Han er derimot ikke så fornøyd med de økte leieprisene.

– Det er ikke en så stor kake å ta av. 300 kroner mer i leie betyr 300 kroner mindre i mat.

Alt blir dyrere

En kort busstur ned mot sentrum finner vi St. Hanshaugen studentby. Der bor Ane Birgitte Tveite, som studerer jazzdans på Kunsthøgskolen i Oslo (Khio). Tveite bor i en dublett, og deler da kjøkken og bad med én annen. Også hun får en økning på omtrent 300 kr.

I dag betaler hun 5703 kroner i måneden. Fra 1. august må hun betale 5983 kroner.

– Alt går opp i pris. 300 kroner høres kanskje ikke så mye ut i seg selv, men når det kommer på toppen av annet, blir det mye.

Når leia øker til høsten, tror Tveite det vil merkes.

– Jeg blir småstresset av det. Hvordan skal jeg ha nok penger neste år?

Hun får støtte hos Tweve på Lillo studenthus.

– Først ble brød dyrere, så sjokolade, og nå husleia. Og det uten å få noe økning i lønn, sier Tweve som liker å bruke sjokoladepris for å sjekke hvor dyrt ting er i Norge.

Han påpeker at det er utenom påsketilbud, selvfølgelig.

– Jeg husker da det kosta 20 kr for en plate. Nå er det jo oppi 40-50 kroner!

Privat versus SiO

«Vi gjør hverdagen enklere for studenter». Det er det første som møter deg på SiO sine nettsider. Men økte leiepriser gjør hverdagen vanskeligere, ifølge studentene Tweve og Tveite.

SiO er tydelige på at de ønsker å ha en så lav husleie som mulig, da de fleste studenter har en sårbar økonomi. I en e-post til Universitas skriver styreleder i SiO Stine Johannessen at de ikke driver med profittmaksimering. Økninga i husleia kun er akkurat det som trengs for at budsjettet skal gå rundt, mener hun.

Hun legger til at det også er vesentlig å nevne at energi og internett er inkludert i husleien hos SiO. Hovedstyret, som Johannessen leder, er de som bestemte at prisen skulle øke med 4.9 prosent.

På spørsmål fra Universitas om hvorvidt det var mulig å holde prisene nede, svarer Johannesen:

«Den generelle prisøkningen som påvirker SiOs kostnader er ekstraordinær. SiO har valgt å sette ny pris lavere enn kostnadsøkningen. SiO har vesentlig lavere priser enn det private leiemarkedet», svarer Johannessen.

Prisveksten for fra 2022 til 2023 er imidlertid anslått å være 4,9 prosent. Johannessen mener sammenligningen er feil.

«6,5 prosent er økningen i konsumprisindeksen siste tolv måneder. Hovedstyret vedtar årsbudsjettet og ny pris i desember, ut fra beste kunnskap og prognoser for kostnadsutviklingen».

Tilbake i studenthybelen på St. Hanshaugen forteller Tveite at hun gjerne skulle bodd i kollektiv.

– Det er kanskje billigere i SiOboliger enn på det private markedet, men det er jo også hyggeligere å bo i kollektiv for eksempel. Man får det man betaler for.

Tveite viser til dårlig ventilasjon og et vindu inn mot en betongvegg. I kjøleskapet har hun én hylle, og forteller at det gjør at hun må handle hver dag. Noe som igjen gjør at matinnkjøp blir dyrere.

– Jeg oppbevarer ting i fryseren på skolen for å få plass.

– Tvunget til å jobbe

For å kunne overleve studenttilværelsen er det mange studenter som jobber deltid. Ifølge Statistisk sentralbyrå jobbet 66 prosent av heltidsstudenter i universitets- og høgskoleutdanning ved siden av studiene høsten 2021.

– Man er nødt til det. Jeg tror ikke jeg kjenner noen som bare lever på studielånet. Alle jobber eller får støtte fra foreldre.

Tveite selv har jobbet på XXL og undervist i dans åtte timer i uka det siste året. Hun har obligatorisk undervisning på Khio fra ni til kvart på fem, noe som betyr at all jobb må skje på kveldstid.

– Det har blitt litt mye. Det er slitsomt å skulle jobbe flere timer, etter å ha vært åtte timer i strekk på skolen.

På grunn av en skade i leggene har Tveite nå sagt opp begge jobbene sine.

– Jeg skal ikke si at skaden har kommet fordi jeg har jobbet, men jeg tror nok at det har hatt en påvirkning. Jeg skulle jo ønske at jeg kunne fokusert fullt ut på skolen, og brukt fritiden til å restituere. Men jeg må ha penger.

– Hva gjør du neste år?

– Jeg vet ikke. Jeg skal prøve å få en sittende jobb, men hvis ikke, må jeg nesten bare ta et halvår uten jobb og prioritere skole. Det er jo det jeg helst vil, men så er det penger da.

Også Tweve på Lillo Studenthus må jobbe deltid for å få penger til å dekke studenttilværelsen. Han jobber for Wolt og leverer mat på rulleskøyter.

– Man er jo tvunget til å jobbe ved siden av studiene. Når prisene går oppover og oppover, men vi ikke får noe mer penger.

– Det er en jobb som er fleksibel, og det er derfor jeg har den. Jeg er ofte ikke hjemme fra skolen før i åtte-tiden.

Universitas tar kontakt med Kunnskapsdepartementet for å få svar rundt deltidsjobb blant studenter. Statssekretær for forsknings- og utdanningsministeren Oddmund Løkensgard Hoel skriver i en e-post til Universitas at utdanningsstøtten er lagt opp slik at den gir studentene mulighet til å arbeide ved siden av studiene.

«Hva sier du til en student som må ha flere deltidsjobber for å få hjulene til å gå rundt?»

«Jeg mener det er positivt at studenter får viktig erfaring på arbeidsmarkedet og blir bedre rustet for arbeidslivet som venter etter studiene, forutsatt at balansen mellom betalt arbeid og studier er god», skriver Hoel.

Økt studiestøtte: godt nok?

SiO mener derimot det er regjeringens ansvar at studenter får økt kjøpekraft, uten at de skal trenge å ha flere deltidsjobber.

«Vi er bekymret for studentenes økonomiske situasjon i dagens dyrtid, men studiefinansiering er myndighetenes ansvar», skriver Johannessen i SiO.

Hoel peker på sin side på høy inflasjon og rente, med påfølgende svekket kjøpekraft. Han legger til at regjeringen skal øke studiestøtten mer over ett enkelt budsjett enn på 15 år. Fra høstsemesterer får studenter 9000 kr ekstra fordelt på ett år, en økning på 7 prosent.

Det er student og SiO-beboer Tweve fornøyd med.

– Alt hjelper. Det er absolutt riktig retning å gå

Han mener likevel at studentene fremdeles sitter igjen med lite om prisene fortsetter å stige like mye som studiestøtten. Han ønsker at politikerne lytter til studentene.

– Følelsen av å bli hørt er viktig. Det er ikke sånn at vi ber og ber og aldri får nok. Men når alt blir dyrere, er vi også nødt til å få mer penger, hvis ikke går det ikke opp.

Framtida

For selv om studiestøtta øker, gjør husleia det samme. Hvordan ser framtida ut? SiO og regjeringa er enige i mye, men skylder på hverandre.

«Hvilke tiltak kan gjøres for å få ned husleia?»

«Tilskudd til boligbygging og til rehabilitering av gamle bygg er svært viktig for å holde prisene nede. Studiefinansiering er myndighetenes ansvar», svarer Johannessen.

Regjeringen mener på sin side at billige boliger er noe av det viktigste for studentøkonomien.

«Vi får opp tempoet på studentboligbyggingen. Målet er 3000 nye boliger i året. Samtidig er det styrene i den enkelte samskipnad som bestemmer leieprisene. Vi forventer at samskipnadene gjør sitt for å holde leieprisene nede», svarer statssekretær Hoel.

Tilbake på takterrassen på Storo er Tweve glad for økning i både studiestøtte og antall studentboliger.

– Det er et steg i riktig retning, men det burde økes enda mer Han smiler lurt.

– Jeg bare gleder meg til vi blir eldre, og vår generasjon kommer inn i styringen. Da håper jeg vi husker hvordan det var å være 20 år og blakk.