Tar siggen i egne hender

Med ullfrakk på en altfor varm høstdag og en sigg tilforlatelig plassert mellom pekefinger og tommel, står det hver dag puslete HF-gutter utenfor Sophus Bugge og betrakter campus drømmende, helt uten tanke for når de sist fikk seg et ligg eller forrige gang de tok en dusj.

Men kanskje er dette et syn på vei ut av vår kollektive hukommelse. UiO har tatt grep, og et skilt med påskriften «røyking forbudt» er utplassert foran Humanistisk fakultet på Blindern.

De nekter med det HF-traverne en av de få bærebjelkene i det humanistiske liv. Nå er de forvist til Ibsens hage, eller Gud forby, å stå utenfor Eilerts Sundts hus. Et radikalt grep som til nå har gått upåaktet hen, enda det tydelig er et hån mot den humanistiske ånd og tradisjon. For ordens skyld må det innvendes at forbudet kun gjelder for uteserveringen på Niels Kaffebar, men det er grunn til å tro at dette bare er et første, prøvende skritt på veien mot en antirøyke-kampanje med orwellianske undertoner.

Det gjenstår fortsatt å se om dette utelukkende er et forbud for syns skyld, eller om det vil følges tettere opp. Et slags røykepoliti på campus fremstår som et utenkelig scenario, på grensen til det komiske. Men at skiltet har en avskrekkende effekt, er unektelig tilfellet. I det etterhvert påfallende lange tidsintervallet undertegnede sitter utenfor Niels Kafe og venter på noen å bomme en sigg av, er det ingen som tenner en liten røver, ingen som unner seg litt lunge-snacks.

En gubbe som vaper, joda, men hvor blir det av den stereotypiske hf-studenten som ruller uten filter? Kanskje er svaret like enkelt som det er nedslående: studentene røyker ikke lenger. Andelen røykere er 0,9 prosent, ifølge fjorårets SHoT-undersøkelse. Det har sunket jevnt siden 2010. Kanskje er tallet enda lavere i dag. Og denne mistanken blir ikke mindre da en høy, slentrende type setter seg ned på nabobordet.

– Hva syns du om røykeforbudet?

– Jeg røyker ikke, sier Rasmus Naas (21). Og jeg bryr meg heller ikke.

Litt bortenfor sitter derimot fire kjederøykende studenter. De ligner ikke på den typiske, livstrøtte hf-studenten, men er kvikkere i replikkene. Sunniva Tunholdt (24) på kunsthistorie, og vennene Helena Natvig Safi (20), Abdelrahman Hasan (21) og Sara (21) på Midtøsten-studier med arabisk, er forståelig nok mer engasjert i saken.

– Vi må nedkjempe fascismen som prøver å innskrenke røykemulighetene på Blindern, sier Helena Natvig Safi med glimt i øyet.

– Jeg syns heller ikke noe særlig om forbudet. Men jeg tror ikke egentlig folk kommer til å bry seg noe spesielt om at skiltet står der, sier Abdelrahman Hasan (21).

Sunniva Tunhold er på sin side mer usikker:

– Jeg tenker at det er fair at man får spise lunsjen sin i fred, uten at røyklukt driver over fra nabobordet. Men man kunne jo funnet en mellomløsning, som på kafeer, hvor det er noen utebord hvor det er lov å røyke, sier hun.

– Ja, og siden antallet som røyker og ikke røyker er skjevfordelt, kunne det funket med bare et lite område for siggerne. Et av bordene helt ytterst for eksempel, sier Hasan.

– Det kunne funket. Og det er jo veldig sosialt med et røykehjørne, legger Sara til.

– Kanskje vi skal lage en egen sigge-forening? foreslår Safi.

Det er liten tvil om at UiO nå har gått langt over grensa. Det tåpelige røykeforbudet kan, uten sammenlikning for øvrig, minne om da Norge på 70-tallet forbød skateboard: Det er tøft og kult å både sigge og skate, og staten er teit som forbyr tøffe og kule ting. Studentene taler i denne saken for døve ører, så kanskje gjenstår det nå for de gamle, innrøyka HF-professorene å aksjonere for røykens rett til å leve videre på Blindern.