Humor på jussen, hvem skulle trodd!

Norges kommende advokater er flinke, sjarmerende og morsomme, og har helt syke mengder energi. Derfor blir de også parodier på seg selv og problemet de prøver å belyse.

Publisert

Boardinggruppe C - Cabaret Intime

Hva: Revy 

Hvor: Frokostkjelleren 

Når: 24. februar - 28. februar

På vei ned til Frokostkjelleren, jusstudentenes vannhull ved Karl Johan, sniker jeg meg forbi ulike vorsgrupper i kampen for en bedre plass i køen. På jussen opererer de ikke med nummererte seter, her gjelder prinsippet om første mann til mølla, som ellers i advokatbransjen. Litt fremmedgjort blant vordende advokater, og det ikledd flanellskjorte, spør jeg en av jentene i køen om jeg har kommet til rett sted. Hun ser meg i øynene, måler meg opp og ned og snur seg demonstrativt, uten å svare. Frykten jeg fornemmet på forhånd var på vei til å gå i oppfyllelse, hadde jeg virkelig kommet til løvens hule? Hvem er egentlig jusstudentene? Når kommer parodien på Jon Christian Elden? 

Årets revy, Boardinggruppe C, starter med et smell av et musikalnummer. Skuespillerne har kommet inn på jussen og synger om sine juridiske idoler. Han ene vil bli som han i Suits. En annen «skal bli jurist, jævla kommunistgjeng, jeg er ikke feminist.» En tredje er ikledd Palestina-skjerf og Blindern-klær og synger at «menn kan gå og dø». Skuespillerne karikerer, synger harmonier og danser. Regien er god. Bandet er med på leken og jubelen står i taket. Ølen flyter, spesielt blant guttegjengen bak meg. 

Åpningsnummeret går over i en sketsj om fadderuken. Energinivået på scenen er komisk høyt, ikke ulikt faddere med overtenning i august. Samspillet mellom skuespillerne flyter godt og fortsetter slik resten av kvelden. Her får vi også første eksempel på god komisk timing, som høster mye latter. Juliane Lorentzen Bjelde spiller edru fadder og får hele salen til å le, nesten uten å si et ord. Så kommer Jakob Blix-Nilsen inn fra siden med en parodi på en svensk kabinansatt som er så god at du tror du er på Gardermoen. I en absurd sketsj i tre deler kommer det frem at barn som reiser alene, egentlig er barn som ble forlatt av foreldrene sine på flyplassen, og som deretter tas opp i SAS-systemet. Sketsjen er det eneste som rettferdiggjør revyens flytema, som ellers er noe søkt. 

Skuespiller Andrea Moksnes må også trekkes frem. Hun lever for hvert øyeblikk, synger strålende og har en enorm energi på scenen. I en sketsj slåss hun om plass på en utedo over hovedtemaet til Carl Orffs «Carmina Burana» i sakte film. Det er gøy, men først og fremst veldig godt skuespill. 

Jævla kommunistgjeng, jeg er ikke feminist

Boardinggruppe C inneholder alt en revy trenger for å være god, og det er den virkelig. Sketsjene om fadderuken, studentquizen, bestejenter og Simen Velle er alle gode, men den intense energien har ingen ende. Etterhvert har man skjønt poenget. Andre akt bærer også preg av enda flere interne vitser som er vanskelig å forstå for andre enn juristene. Det gjør likevel lite for guttene bak meg, som blir stadig mer glad i musikkinnslagene for hver mugge øl som konsumeres. Selv om bandet spiller godt, er sangnumrene mellom sketsjene vanskelige å forstå. Det virker som de er der bare for å vise at skuespillerne også kan synge. Det kan de, men det er uinteressant når det ikke bygger historien. 

Hva som egentlig er hovedhistorien innser jeg heller ikke før siste nummer, hvor arbeidslivet innhenter de ferdig utdannede jusstudentene. Da skjønner jeg endelig poenget med revyens navn, Boardinggruppe C, som også spiller på karakterpresset blant jusstudentene. Utdanningen i rettsvitenskap er en av få utdanninger i landet hvor man fortsatt har normalfordeling på karakterene, altså at det bare er et visst antall studenter som får henholdsvis A, B, C, osv. Det har ført til et sterkt karakterpress blant mange flinke studenter. Showet avslutter med budskapet «du er mer enn karakterene på jussen», før de står smilende med jazzhands og svetter. Moralen i revyen er altså at karakteren C også er god. Skuespillernes brillianse, energi og humør gjør dem til en parodi på seg selv – den flinke jusstudenten. Konkurransen var visstnok hard for å få en plass i skuespillerteamet. Det understreker problemet revyen prøver å ta brodden av. 

Selv forlater jeg Frokostkjelleren glad og fornøyd etter en god revy, men tenker samtidig at det er koselig oppe på Blindern, med litt avstand til gærne jurister.

Powered by Labrador CMS