– Humanistene sutrer seg til penger

I en kronikk i Aftenposten like før jul kritiserer kulturredaktør i det konservative tidsskriftet Minerva Kristian Meisingset sentrale skikkelser i sektoren for å markedsføre seg selv negativt. Han henviser til uttalelser i artikkelen «Humanister i trøbbel» Universitas trykket i fjor høst.

– Mitt inntrykk er at retorikken fra humanistene er veldig problemfokusert. Når personer som Trygve Wyller sier at politikerne ikke ser nytteverdien av humaniora og at «resultatet blir et fattigere, mindre kreativt og mindre produktivt samfunn», bidrar det til å svekke sektorens rykte mens virkeligheten tilsier at det burde blitt bedre, sier Meisingset.

For å underbygge påstandene nevner han økte budsjetter til humaniora, og en voksende skare av vitenskapelig ansatte som leverer mer forskning enn tidligere.

Kulturredaktøren spekulerer videre på om humanioratoppene uttaler seg som de gjør for å tiltrekke seg statlige penger.

– Staten er bortimot deres eneste økonomiske bidragsyter, og staten reagerer mot de svake. En dårlig situasjon tiltrekker mer penger.

Høyreliberalistisk polemikk

– Å tillegge andre offermotiver synes jeg er å jekke seg opp litt vel mye. Jeg anser Meisingsets holdning til pengefordeling – at staten ikke skal ta store nasjonale ansvar utover minimum, og at de som ber om mer vil ha puter sydd under armene sine – som ganske utrert liberalistisk, sier Trygve Wyller, dekan ved Det teologiske fakultet (TF).

Wyller mener humanistene har vært nødt til å uttale seg negativt på grunn av de faktiske forholdene, og ikke som en del av en markedsføringsstrategi.

– Hvis uttalelsene våre leses som sutring er det klart vi må skjerpe oss, men da leser jeg Meisingset som en som polemisk overtolker. Han leter etter sutring – så finner han det.

Dekanen kaller Meisingsets liberalistiske argumentasjon en «gigantisk avsporing» fra selve problemet.

– Jeg sier ikke at en milliard mer til humaniora ville løst alle problemer, men uten spisskompetanse i humaniora vil man få en offentlig kultur i Norge som ikke er kritisk nok. Det burde bekymre Meisingset mer.

Intet krisescenario

– Det jeg bekymrer meg for, er et samfunn hvor alle bryr seg mest om å få mer penger fra staten, svarer Kristian Meisingset, som reagerer på å bli avfeid som høyreliberalist. Han mener det blir et for lettvint argument.

– Som høyreliberalist er jeg kritisk til tendenser til at statlige budsjettøkninger blir eneste relevante kvalitetsgodkjenning. Det Wyller ikke tar innover seg er at når han uttaler seg som han gjør, bidrar det til negativ markedsføring.

HF-dekanen selv, Trine Syvertsen, tar poenget om humanistenes promoteringsproblem.

– Meisingset har helt rett i at saken i Universitas hadde en vinkling som fikk våre uttalelser til å virke sytete. Jeg deler oppfatningen om at totalbildet som formidles er altfor negativt, sier Syvertsen.

Hun mener det ikke er grunnlag for å tegne noe krisescenario.

– Vi har stor studenttilstrømning i forhold til andre fagfelt og vi har veldig sterke fagmiljøer som konkurrerer godt om de midlene de har tilgang på.

Syvertsen er imidlertid enig med Wyller i at stortingsmeldingen om forskning tyder på en stemoderlig behandling av humaniora.

– Men det er et spørsmål om vinkling dette her. Hovedvinklingen som går på krise og offerrolle deler ikke jeg.