Krisepakke til HF-studenten
Ei ørlitta krisepakke til humaniorastudenten.
Universitetsstudier i humanistiske fag fører som alle vet til nærmest ingenting, bortsett fra for de flinkeste studentene, som kan gjøre karriere som professorer i humanistiske fag. Vi har kort oppsummert den ganske snodige situasjon der et system ikke har noe annet siktemål enn å reprodusere seg selv, med en tilhørende grad av svinn på over 95 prosent.
Dette er en statusrapport tilkjennegitt av protagonisten i «Underkastelse», av Michel Houellebecq – hvor protagonisten selv altså tilhørte den ytterst smale grenseverdien «de flinkeste studentene» og som, etter endt disputas, ble universitetslærer.
Houellebecq sa det først, stortingsmeldingen om humaniora sa det etterpå. Humanistene sliter med å få relevant jobb. Vi vurderer det derfor dithen at en liten krisepakke er sårt tiltrengt. Så her er noen tips til hvordan du med kompetanse fra HF skal klare deg i arbeidslivet.
Dekan ved Det humanistiske fakultet på UiO, Arne Bugge Amundsen, befinner seg i Tyrkia når Universitas ringer. Han forteller at han ikke har de nødvendige dokumenter i umiddelbar nærhet – men går med på å uttale seg LITT allikevel.
– Jeg tror at folk med humaniorautdannelse blir enda mer bevisst på hva de kan, på et litt overordnet grunnlag. Selvfølgelig, kan du mye om middelalderhistorie eller runer er det sikkert veldig bra, men det er ikke så enkelt å få jobb.
DAMN RIGHT. Han fortsetter.
– MEN! Derimot så kan man jo som humaniorautdannet lese store tekstmengder, lage sammendrag og spisse problemstillinger på en effektiv og systematisk måte. Man har generiske ferdigheter, så det å selge seg med den bakgrunnen man har på et slikt generisk grunnlag tror jeg er det beste rådet man kan gi.
Hva mener han som underviser i klassiske språk, gresk, gamle indoeuropeiske språk, antikken og antikkens medisin, Eirik Welo, førstelektor ved HF? Det er vel ikke akkurat gitt at man får relevant jobb etter å ha studert dette, Welo?
– Et råd til helt nyutdannede humanister og filologer må jo være å ikke gi opp og tenke at mer relevant jobb kan komme etter hvert.
Flere råd?
– De må tenke på bredden i det de kan. I tillegg til at de har en tung faglig fordypning har de jo også lært seg mange generelle overførbare ferdigheter som kan være interessante for
mange typer arbeidsgivere.
Ferdigheter som…?
– Evne til å formulere seg godt muntlig og skriftlig, analysere, presentere, gå inn i komplekse saker og finne ut hvordan de henger sammen.
(stillhet)
– ... Ja, og veldig mange humaniorafag er jo også veldig internasjonale. Så det å tenke internasjonalt kan også være et råd til kandidater som ikke finner noe umiddelbart.
Nei, det ville kanskje være å gå litt langt å si at humanister generelt sett er bedre mennesker, men ideelt sett så er de veldig reflekterte og kompetente mennesker som arbeidslivet fortjener å bruke mange flere av
Eirik Welo, førstelektor ved HF
Takk Welo! Over til seksjonssjef ved HF, Gro Enerstvedt Smenes.
Hva tenker du om det Houellebecq skriver i «Underkastelse?»
– Hehe, jeg har lest den, det er jo trist lesning om humaniora. Ikke er det fakta heller, og godt er det.
Hun utdyper.
– Om lag seks prosent av HFs masterkandidater går til bransjen «forskning, utvikling». Dette ser ut til å stemme noenlunde overens med Houellebecqs tall, men i motsetning til i hans bok så er det lite svinn. Arbeidsgiver- og kandidatundersøkelser viser at humaniorastudenter fra UiO får seg jobb.
Er butikkjobb en sannsynlig skjebne?
– I kandidatundersøkelsen Rambøll gjennomførte på oppdrag fra UiO i 2014 svarte sju av ti Ph.d.- kandidater at de jobbet innen forskning- og utvikling. Så det er nok mer sannsynlig at personen i illustrasjonen jobber med forskning enn på Rema.
Fortvil ikke! Som nyutdannede humanister har dere en atskillig mengde kunnskap som kan anvendes i en rekke sektorer. Selv Houellebecq skriver at disse studiene kan ha en marginal nytteverdi.
Men om humaniorautdannede er moralsk bedre mennesker? Ikke ifølge Eirik Welo.
– Nei, det ville kanskje være å gå litt langt å si at de generelt sett er bedre mennesker, men ideelt sett så er de veldig reflekterte og kompetente mennesker som arbeidslivet fortjener å bruke mange flere av.