Unyanserte tabloider

En overskrift i Aftenposten, 8. januar lyder, «Humanister er oftest arbeidsledige». I Universitas sto det på trykk for to uker siden at «Akademia mangler relevans for næringslivet». Uttalelsen var signert Anders Gravir Imenes, journalist i Universitas, med spark både mot Det humanistiske fakultet (HF) og Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV). Humaniora er enkelt å svartmale som et ikke-arbeidsrelevant fagfelt, men hvor presise er disse angrepene, og hvor mange av dem er kun unyanserte tabloidiseringer?

Spørsmålet er retorisk, skal du vite. En student som i løpet av studiene har en aktiv holdning til arbeidslivet etter endt studium, vil skaffe seg en jobb vedkommende er fornøyd med, også om utdanningen er tatt ved HF. Mange har nok likevel ikke en positiv erfaring etter at studietiden er over.

Jeg kan illustrere med en historie. For noen uker siden ble det holdt et kurs for tillitsvalgte ved Universitetet i Oslo (UiO), i regi av studentparlamentet. Etter at kurset var ferdig, dro flere av oss ned til Villa Eika, der det ble bestilt pizza. Da pizzabudet kom med varene, spurte han om det var noen HF-studenter til stede, siden han selv hadde gått fem år på filosofistudier. Han fikk det bekreftet, og reiste i vei, fornøyd med igjen å ha trådd i gamle trakter et øyeblikk. Senere har jeg gjenfortalt dette til en nåværende filosofistudent. Han fortalte, noe forlegent, at han nok visste hvem budet var, dersom pizzaene var bestilt fra Peppes. Maten var imidlertid bestilt fra Dolly Dimples.

Slike historier florerer blant studentene, og legger du til medienes reportasjer, males det et ganske dystert bilde av vår fremtid. I denne situasjonen beklager mange studentene seg over manglende tiltak fra universitets side, slik som det gjøres i trønderstudentavisa Under Dusken 27. november i fjor, der en litteraturstudent synes at fakultetet hennes burde gjøre mer for å informere om arbeidsmuligheter. Deres prodekan mener, i samme artikkel, at studentene ikke er klare over sin egen kompetanse. Jeg kjenner ikke til forholdene på Dragvoll, men mange studenter her på Blindern vil nok nikke gjenkjennende til begge utsagnene, men da overser de fakultetets parole: «Humanister kan kommunikasjon». Dette fokuset på ferdigheter er en av flere målrettede tiltak fra de ansatte og ledelsen ved HF her i Oslo. Blant annet forsøker de å komme i dialog med næringslivet, og de ønsker å gi et tilbud om å ta bacheloroppgaven som praksis.

Et problem er helt enkelt at vi studenter er alt for passive, blant annet noe de glisne besøkstallene fra tidligere års Karriereuka viser. Som et apropos, så arrangeres det ny Karriereuke 9.-11. mars, et samarbeid mellom HF og SV, der det både vil avholdes kurs, stands og bedriftspresentasjoner. Mangelen på studentengasjement blir et hinder for de ansattes arbeid med arbeidslivsrelevans. Vitenskapsbutikken, som Gravir Imenes noe nedlatende nevner i sin kommentar, har problemer med at det er for få søkere på sine prosjekter. Og det dårlige oppmøtet på arrangementer gir et signal til næringslivet at studenter ikke er spesielt opptatt av å få seg jobb.

Særlig det siste er problematisk. Det er allerede en utbredt oppfattelse at Humsam-kandidater kun jobber innen offentlig administrasjon eller i læreryrket. Svært mange tror at universitetet, totalt sett, utelukkende utdanner folk til det offentlige. Men tallene viser at 53 prosent får seg jobb innen næringslivet. Kulturredaktør i Minerva Kristian Meisingset har, i kronikken i Aftenposten 23. desember, rett i at humanister har et markedsføringsproblem, men han er på villspor når han legger skylden på ledelsesskikkelser innen humaniora. Journalistiske vinklinger og medias generelle svartmaling er i denne sammenhengen mye viktigere. Dette skaper så mye negativ omtale at virkelighetsbildet fordreies, slik at studenter gripes av en motløshet til arbeidslivsrettet arbeid. I tillegg skaper det en mistro til egne evner og muligheter i arbeidsmarkedet. Min påstand er at det er dette som er de viktigste grunnene til studentenes manglende engasjement i denne saken. Men forestillingen bygger på fordommer, og mangel på informasjon.

Selvsagt har også fakultetet en formidlingsjobb å gjøre, både utover og til studentene, men dét jobbes det aktivt med, og det er vårt inderlige håp at det arbeidet fortsetter. Like fullt må studentene holde arbeidslivet i minne, oppsøke informasjon, og ha troen på at de vil skaffe seg en jobb etter studiene. Foreningsarbeid er en god inngang på alle mulige måter.

Vi studenter lar oss falle alt for lett for andres krisemaksimering. Situasjonen er ikke like bekmørk som flere vil ha det til. Husk, humanister er ikke tapere. Ikke alle filosofer blir pizzabud.