Har samfunnet bruk for nyutdannede fra humaniora?
Samfunnet må våkne opp og vise at vi trenger mennesker med bakgrunn i humaniora
Nyutdannede fra humaniora klager bitter over deres vanskeligheter med å finne arbeid. De benytter lange og kostbare år hvor de studerer historie, kunst, filosofi, poesi eller drama. Når de skal ut i jobbmarkedet finner de raskt ut at svært få har bruk for deres særegne ferdigheter og interesser. Hvis de er veldig heldige finner de en jobb, men den vil ikke ha noen forbindelse med det de har studert eller gi dem høy lønn. Hvis noen ønsker å finne ut mer om postkolonialisme, lese sør-afrikanske noveller, eller dekonstruere vampyrfilmer, er det fint som en hobby. Men det er vanskelig å forså hvorfor noen som helst skal få betalt for det. Man kan ikke få betalt for å gå på kino eller gå på museum.
Men det eksisterer et tankekors her, den usedvanlige arbeidsledigheten, eller heller sysselsettingsutfordringen hos nyutdannede fra humaniora peker mot at det er noe galt med det moderne samfunn. Dette gjelder ikke bare for Norge, men for hele verden. Grunnen kan være at vi har ingen anelse om hva kultur og kunst egentlig er til for og hvilke utfordringer de kan løse for oss. Likevel klarer vi ikke på et samfunnsnivå å vite hva nytte humaniora kan gjøre for oss.
Den gode nyhetene er derimot at humaniora har en nytte for seg. Den har et stort lager av betydelig kunnskap om hvordan vi skal leve livene våre. Romaner lærer oss om forhold, kunst utrykker perspektiver, filosofi lærer oss å tenke, statsvitenskap forteller hvordan vi skal planlegge, og historie er en katalog som gir oss innsikt i personlige eller politiske scenarier. Vi som folk er veldig dårlig i mange områder som nyutdannede innen humaniora kan hjelpe oss med. Vi vet ikke hvordan vi skal få et forhold (både personlig og profesjonelt) til å fungere bra. Vi vet ikke hvordan vi skal kommunisere ting til andre på en slik måte at de forstår oss. Vi er også dårlig til å tolke vår egne følelser og ta gode valg. Samfunnet må våkne opp og vise at vi trenger mennesker med bakgrunn i humaniora og at de har en stor viktighet for vår økonomi. Når vi har våknet vil vi se at humaniora både er nyttig og et helt praktisk.