Etterlyser forklaring på prislapp

– Vi vet ikke hva skolepengene går til, sier Tuva Ahlsen (20). Hun studerer andreåret på bachelorprogrammet prosjektledelse kunst og kreativ næring ved Høyskolen Kristiania (HK) for den nette sum av 53 000 kroner per semester. – Vi trenger ikke like mye utstyr som andre kreative studier, mener Ahlsen.

Hun kritiserer at hun må betale samme pris som andre kreative studier som musikk og scenekunst eller film og medier.

Bachelorstudiene innen musikk og scenekunst, film og medier og design og kreativitet koster alle 50 000 kroner per semester, og de aller fleste studiene innen nevnte kategorier koster 53 000 kroner. Hun er fornøyd med innholdet og hva hun lærer. Hun skulle derimot visst hva summen med penger går til.

Wenche Felicia Apac Øyvann (25) går siste året på samme studiet som Ahlsen. Hun har lite forståelse for hvorfor de må betale like mye som andre studier som krever spesifikt utstyr og nok plass.

– Vi har praksisperioder på til sammen 6 måneder i løpet av de tre årene studiet går. Disse månedene bruker vi ikke skolens ressurser eller områder. Vi trenger ikke musikkstudio eller annet utstyr enn en PC, sier Øyvann til Universitas.

Hun sammenligner prosjektledelse med andre ledelsesstudier på Høyskolen Kristiania, som HR- og personalledelse, som hun beskriver som like lite utstyrskrevende som hennes studium. Disse studiene koster 36 000 kroner per semester.

Øyvann trekker frem gjesteforelesere som mulig årsak til summen de betaler, men sliter med å se hvorfor foreleserne skulle føre til like høye summer som andre kunststudier. – Musikkstudenter har jo også gjesteforelesere.

Diskutert tidligere Øyvann forteller at prisen på studiene ble diskutert også i 2018, da avdeling Christian Krogh var en del av Westerdals, som Høyskolen Kristiania siden har kjøpt opp. Da som nå gikk diskusjonen på hvorfor prosjektledelse skal koste like mye som mer utstyrskrevende studier. I 2018 var skolepengene på 44 000 kroner, ifølge henne.

Øyvann setter pris på alle kontaktene hun får og det nettverket hun blir en del av gjennom studiet. Hun synes derimot ikke at dette veier opp for prisen. Hvorfor det koster så mye, er Ahlsen også usikker på.

Noe av det som har gjort at hun reagerer, er at HK ifølge henne ikke vil fortelle studentene hva skolepengene konkret går til. Ei heller har studentene fått innblikk i kalkylen, altså beregningene skolen bruker for å avgjøre hvor mye studentene må betale per semester - selv om de har forespurt dette.

– Jeg tror det handler om etterspørsel. Det er et lite nettverk der alle kjenner alle. Det at det er så lite, kan drive prisen opp. HR-studenter, som er et ledelsesstudiet som betaler mye mindre enn oss, har mange valgmuligheter, det har ikke vi.

I tillegg tror hun at flere gjesteforelesere og ulike bedriftsbesøk kan drive kostnadene oppover.

– Vi drar mye ut på bedriftsbesøk, og det koster sikkert litt det og. Men så mye? Hun sier de ikke trenger så mye utstyr, særlig sammenlignet med de andre kunststudiene. Det kan derfor ikke ha noe med dette å gjøre, slik hun ser det.

Ahlsen understreker at dette bare er en hypotese hun har:

– Vi får jo tross alt ikke se hva pengene går til, sier hun Hun er mest skuffet over at Høyskolen Kristiania snakker om viktigheten av åpenhet på ene siden, samtidig som de ikke ønsker å fortelle hva skolepengene faktisk går til.

– Høyskolen Kristiania lærer bort viktigheten av åpenhet, men er ikke åpne med tallene selv.

HK svarer

“Vi er opptatt av åpenhet rundt hva skolepengene går til, noe som synliggjøres i våre årsrapporter”, skriver Guro Aardal Hagen, kommunikasjonssjef i HK.

På spørsmål om hvorfor studentene som henvender seg til HK ikke får innsyn i kalkylen, svarer Aardal Hagen at det hele mest sannsynlig bare er en misforståelse.

“Vi lager årsrapporter som alle har tilgang til, der man får årlig oppdatering på den økonomiske driften i HK”. Når summen for studiet skal settes, ser HK ifølge Aardal Hagen på helheten av vitenskapelige fagressurser som skal benyttes, krav til læringsmiljø, administrativ oppfølging og antall studieplasser.

“Dette settes også i sammenheng med studiets varighet”. Kunstfaglige utdanninger ha høyest semesteravgift fordi utdanningene, ifølge Aardal Hagen, er langt mer kostnadskrevende enn humaniorafag.

“Dette handler hovedsakelig om spesialutstyr, spesialrom og få studieplasser, samt at studiene er mer undervisningsintensivt” avslutter Aardal Hagen.