Statsråden og de to ulvene

Lenge lurte jeg på hva i all verden som kunne forklare vår sektors overhode og sterke mann Ola Borten Moe. Det slo meg alltid at han det var en forbløffende ambivalens i hans markedsøkonomiske overbevisninger. Det ene øyeblikket avbryter han NTNUs planer om å bygge ut campus, fordi pengebruken har «gått over stokk og stein». Dagen etter har vi plutselig råd til å kompensere ekstrakostnadene utdanningsinstitusjoner får av å flytte studieplasser til steder som blir svært dyre per student i forhold til om de samme studieplassene hadde vært i en by.

Nå har jeg en hypotese som viser seg å ha en bemerkelsesverdig forklaringskraft.

Inni Ola Borten Moe finnes det to ulver. Den ene ulven ble unnfanget på Unge Høyres sommerleir. Den hater sløsing som pesten, såfremt sløsingen ikke foregår i privat sektor. Kuttes der som kuttes kan, sier denne ulven. La oss kalle den for «den nyliberale ulven».

Den andre ulven har ikke noe begrep for sløsing i offentlig sektor. Den tenker at det finnes andre verdier enn et slankest mulig statsbudsjett, og at visse ting er verdt å betale for. La oss kalle den for «den sosialdemokratiske ulven».

Hvilken ulv som snakker gjennom Borten Moe synes å sammenfalle med hvor nasjonalromantisk sløsingen er. Borten Moe går nemlig rundt med et armbånd med ordene «Hva ville Fridtjof Nansen gjort?». Eventuelt Bjørnstjerne Bjørnson, men du skjønner tegninga.

Det var den nyliberale ulven som sparket hele styret i Forskningsrådet på dagen. Den kan ha vært sulten, og hadde muligens kunngjort det i forveien hvis ikke, men Forskningsrådet ville den uansett kastet. På spørsmål om hvorfor, brukte den nyliberale ulven markedsøkonomiske metaforer, som at de hadde dratt kredittkortet for mange ganger. Forskning er dyrt.

Den nyliberale ulven ville aldri gått med på gjenreisningen av Høgskolen i Nesna. Den koster masse penger, og ingen vil gå der. For den sosialdemokratiske ulven derimot, er dette perfekt – jo mer isolert sted, jo bedre passer det å sette opp en høyskole. En krone sløst på Nesna er definitivt ikke en krone sløst i Oslo. «Hele Norge», alt det der. Ideelt sett skulle man plassert den på Galdhøpiggen.

Det er også slik Borten Moe rettferdiggjør seg selv, i følge ulveteorien om Borten Moe. Det koster mye for en pløyboy og to-tre sekretærer, men så lenge de leverer på nasjonalromantisk symbolpolitikk vil vi definitivt ha råd til dem. Har jeg rett eller har jeg rett? Bare hyggelig.