– Dette angår oss alle

Shazia Majid: – Voldtektsepidemi

– Jeg har vært kronisk opprørt den siste tiden, forteller Shazia Majid om de høye tallene i rapporten.

Majid er journalist og samfunnsdebattant, og er i år konferansier for 8. marsmarkeringen i Oslo. Hun er klar på at kvinnedagen fortsatt er enormt viktig.

– Det er mange kamper som gjenstår. Jeg tenker på den systematiske nedprioriteringen av kvinnehelse og «voldtektsepidemien». I tiår har vi snakket om vold og voldtekt i nære relasjoner. Å få vite at det er et så stort omfang i dag, er sjokkerende, sier Majid.

Hun trekker frem to faktorer som mulige grunner til økningen i voldtekter:

– For det første tar rapporten med sovevoldtekt. For det andre er det økt kunnskap og økt samtale om seksuelle overgrep, og jeg tror det er blitt lettere for kvinner å identifisere hva de har vært utsatt for. Dette er reelle tall som handler om grove seksuelle overgrep med makt og tvang. At det er en så stor økning blant unge kvinner og jenter, er særlig alarmerende.

Majid trekker fram at det i andre land kan være lavere voldtektstall, men at det ikke nødvendigvis er reelle tall, fordi kvinnene ikke tør å melde i fra.

– Det er bra at det blir større åpenhet i Norge, og det er viktig at vi får disse tallene og ser hvor stort problemet er. For disse voldtektene har enorme kostnader for enkeltmennesket og storsamfunnet.

På spørsmål om hva som skal til for å få tallene ned, svarer Majid at norske kvinner trenger bedre rettsvern. Hun er tydelig på at det er behov for en samtykkelov, og at det må øremerkes ressurser til holdningsarbeid.

– Enkelte sier at likestillingen har gått for langt. Nei, den har kommet for kort. Vi er overhodet ikke i mål, og denne rapporten slår det fast, avslutter en bestemt Majid.

Thea Austgulen: På tide med samtykkelov

En av aktørene som har stått på barrikadene for at Norge skal innføre en samtykkelov, er Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk). Her er Thea Austgulen juridisk fagrådgiver. Hun mener det er på høy tid at regjeringen får på plass en samtykkebasert voldtektsbestemmelse.

– En samtykkelov vil gjøre det klart at en voldtekt ikke handler om en plikt til å uttrykke motstand, men at det er den som tar initiativet til sex som har et ansvar for å forsikre seg om at alle parter deltar frivillig, sier Austgulen til Universitas.

Hun er klokkeklar om hvilke likestillingsutfordringer Norges rettssystem står ovenfor.

– Jurk mener at en samtykkebasert voldtektsbestemmelse vil gjøre det enklere å formidle hva en voldtekt er, fordi loven vil gjenspeile samfunnets oppfatning. Det er uheldig at verken vi eller andre som jobber med holdningsarbeid ikke kan bekrefte at voldtekt er sex uten samtykke med loven i ryggen når vi underviser i temaet.

Selv var ikke Austgulen overrasket over tallene som kommer frem i rapporten til NKVTS.

– Voldtekt av jenter og kvinner i Norge er et stort samfunnsproblem. Nå har vi fått bevisene og tallene til å underbygge det vi allerede visste, avslutter Austgulen.

Sarah Safavifard: Etterlyser bedre rettsvern

Sarah Safavifard, student og bystyremedlem for Oslo SV, synes det var vondt å lese tallene i rapporten, men hun var heller ikke overrasket.

– Som ung kvinne kjenner man ofte flere som har blitt utsatt for overgrep. Vold og overgrep er ikke noe de blir utsatt for «der borte». Det skjer her, med venner, familie og andre nære, fortsetter Safavifard.

I tillegg til påkjenningen som følger av å bli utsatt for vold og overgrep, trekker Safavifard fram den psykiske belastningen av å ikke bli trodd av sitt eget rettssystemet. For henne blir det derfor et spørsmål om hvorvidt Norge kan kalle seg et likestilt land, når vi vet hvilke lidelser halvparten av befolkningen blir utsatt for.

– Det føles utrygt å vite at loven ikke er på min side om jeg skulle bli utsatt for noe, sier Safavifard.

På spørsmål om hva som kan ligge bak den drastiske økningen, trekker Safavifard frem mer åpenhet om voldtekt og overgrep, som har gjort at voldtektsbegrepet har blitt mer presist i løpet av de siste årene.

– Jeg tror vi har blitt bedre på å snakke om hva voldtekt og overgrep er, som #MeToo, slik at flere i ettertid kanskje har skjønt at det som skjedde den kvelden egentlig ikke var helt greit, at det var grenseoverskridende.

Safavifard etterlyser konkrete tiltak for å få slutt på vold mot kvinner. Hun sier videre at det haster med å få på plass en samtykkelov, i tillegg til å bruke mer ressurser på etterforskning av voldtekts anmeldelser. I tillegg foreslår hun å øke kompetansen til lærere, slik at de både kan undervise om grensesetting og gjenkjenne seksuelle overgrep blant elever gjennom blant annet bedreseksualitetsundervisning.

– Vi kan ikke tillate at det bli ren ny dobling i løpet av de neste ni årene, avslutter Safavifard.

Frida Marie Grande: – Jeg skulle ønske jeg ble overrasket

– Jeg skulle ønske jeg ble overrasket, men det blir jeg dessverre ikke, sier Frida Marie Grande.

Hun er en av kvinnene bak instagramkontoen @1000historier. På kontoen deler de historier fra kvinner som har opplevd vold og overgrep. Grande har selv delt sin historie om voldtekt.

– Det kan bli teknisk med prosenter og tall, og det kan derfor bli lett å glemme at dette handler om mennesker som deg og meg. En hendelse på en time kan påvirke et menneske for resten av deres liv, forteller Grande om motivasjonen bak kontoen.

– Jeg tror tallene fra rapporten kommer til å få folk til å innse at mange de kjenner kanskje har blitt voldtatt, men bare ikke turte å fortelle om det ennå, sier Grande. Grande viser til forskning og egne erfaringer når hun forteller at det som regel tar flere år før voldtektsofre er åpne om hva de har blitt utsatt for.

– Mange ofre klandrer seg selv i etterkant. Det har jeg selv opplevd, og mange skjønner heller ikke hva de har vært utsatt for før etter mange år senere.

Videre sier Grande at hun synes begrepet om en voldtektsmann er problematisk, og tror at en av grunnene bak økningen i rapporterte tilfeller kan være større åpenhet om hva voldtekt er og hvem som kan utføre handlingen.

– Det er ikke en spesiell type mennesker som voldtar, ofte er det helt vanlige folk. I undersøkelsen kom det jo også frem at de fleste av ofrene kjenner sin overgrepsmann og ofte er det faktisk egne venner, sier Grande.

Grande er klar på at vi ikke skal gå rundt å være redd for egne venner, men etterlyser heller en større bevissthet rundt hva samtykke egentlig betyr.

– Det er bedre å spørre en ekstra gang, avslutter Grande.

Ingvild Endestad: God seksualundervisning er forebyggende

– Det er vondt å se svart på hvitt at vi har et så stort problem med voldtekt i Norge. Dette viser at voldtekt ikke er noe som bare rammer noen få, men et stort samfunnsproblem, sier Ingvild Endestad, avdelingsleder i Sex og samfunn.

Endestad håper at økningen kan forklares av et videre voldtektsbegrep, som også rammer overgrep og seksuelle krenkelser som ikke er utført ved trusler og vold.

– Det har også vært veldig mange modige stemmer som har fortalt sine historier, som igjen har ført til at flere greier å sette ord på det de har opplevd.

Hun vektlegger at det aller største problemet er at voldtekter i det hele tatt forekommer, og at man er nødt til å jobbe forebyggende. Hun understreker viktigheten av god seksualundervisning.

– Vi må begynne med forebyggende arbeid allerede fra barnehagen. Vi trenger at barn og unge får lov til å bli kjent med sin egen seksualitet på en trygg måte, og at de har et språk for å fortelle når noen gjør noe med kroppen deres som ikke er greit. Da vet vi også at de får en tryggere seksualitet både med seg selv og i møte med andre.

Endestad avslutter med en god huskeregel:

– Sex skal alltid være godt og digg og bra, og noe som alle involverte parter vil ha.