Mellom hormonhimmel og -helvete

– Jeg har bygd meg opp en angst for prevensjonsmidler, jeg har ikke lyst til å prøve igjen.

Vilde Snustad var 14 år da legen for første gang anbefalte henne p-piller. Sterke menssmerter med tidvis oppkast gikk såpass utover hverdagen.

– Jeg gikk på p-piller i ca. ett år, men vektoppgang og psykisk sykdom gjorde at jeg ikke orket mer. Panikkangsten og depresjonen kan ha vært en sammensetning av mer, men jeg tror pillene gjorde det verre.

Året etter tok hun p-stav i håp om å slippe problemene.

– Smertene ble bedre, men jeg blødde hver dag i seks måneder. Da føltes det ikke verdt det.

Etter å ha tatt ut p-staven, fikk hun partner. Legen anbefalte hormonspiral, men alle gode ting viste seg å ikke være tre. Smertene ble så ille at hun var borte fra skolen i en måned. Snustad fjernet spiralen, og har siden den gang holdt seg unna hormonell prevensjon.

– Det er som å velge mellom pest eller kolera med bivirkninger på den ene siden og risikoen for å bli gravid på den andre.

Hun er lettet over hun ikke har måttet stå i det vanskelige valget rundt et uønsket svangerskap.

– Det kunne ha skjedd, og jeg er klar over at det ikke bare er et valg. Jeg vet fra kjente at abort kan være psykisk belastende.

Trendy med hormonfritt

Snustad er ikke den eneste som har gitt opp hormonell prevensjon. Med hashtaggen #nohormones deles tips om apper for å følge eggløsningssyklusen, temperaturmålinger og den klassiske hoppe-av-i-svingen, i sosiale medier.

Målet er ifølge influenserne å leve mest mulig naturlig og hormonfritt uten å tukle med kroppens syklus. Siri Kløkstad er gynekolog i Sex og samfunn og synes disse rådene er problematiske.

– Selv om statistikken viser at veldig få opplever alvorlige bivirkninger, hjelper det ikke om du ser nok influensere som sier de sluttet på prevensjonen og ble tynnere, lykkeligere og fikk ny kjæreste.

Hun synes også bruken av ordet «naturlig» kan være misvisende.

– Den naturlige konsekvensen av å ha samleie er for de fleste å bli gravid. Alle former for apper eller å hoppe av i svingen er ikke «naturlig». For 150 år siden fikk kvinner 8–10 barn og var gravide stort sett hele sitt fertile liv. Vi bruker jo prevensjon nettopp fordi vi ønsker å unngå det naturlige, nemlig å bli gravid.

– Trenden om å være «hormonfri» er også misvisende, siden kroppen allerede er full av hormoner, sier hun.

Hormonskepsis i vinden

Kløkstad opplever at hennes pasienter føler seg litt lurt.

– Jeg tror vi helsepersonell har underkommunisert dette med bivirkninger. Men vi vet jo at noen kvinner opplever bivirkninger av sitt hormonelle prevensjonsmiddel, og det må vi begynne å ta på alvor. Det er viktig å høre fra de med gode opplevelser, men samtidig anerkjenne at noen opplever bivirkninger.

Hun er bekymret for at seksuelt aktive ikke prøver nok alternativer før de antar at de vil reagere like dårlig på alle prevensjonsmidler.

– Et vanlig utsagn er «jeg tåler ikke p-piller». Det finnes veldig mange forskjellige sammensetninger av hormoner som man kan få, så hvis man reagerer dårlig på en, kan man prøve en annen type. Men det er jo ikke noe man vet hvis ikke helsepersonell har tatt seg tiden til å fortelle deg det.

Deppa av hormoner?

Spesielt de psykiske bivirkningene ved hormonell prevensjon får mye fokus i media, men Kløkstad er skeptisk.

– Ingen forskning har funnet en tydelig årsakssammenheng mellom klinisk depresjon og bruk av hormonell prevensjon, heller ikke vektøkning over lengre tid. Noen kan gå litt opp i starten, men tenårene er også en tid der kroppen endrer seg.

Hun anbefaler at man følger med oppstartstidspunkt for prevensjonsmidlene.

– Noen kan bli litt ustabile i humøret og oppleve nedstemthet i oppstartsfasen, men som oftest blir det veldig mye bedre etter tre måneder.

Kløkstad understreker at hvis noen kommer til henne og føler seg nedstemt over ett år etter de begynte på prevensjon, snakker de gjerne litt om hva som være årsaken. Samtidig sier hun at humørsvingninger og nedstemthet kan ha sammenheng med endringer i livet for øvrig, for eksempel samlivsbrudd og dødsfall.

– Det kan være for mange være lett å forklare at plagene man opplever skyldes en pille, og sånn kan det være for noen, men absolutt ikke de fleste.

Kløkstad savner også mer snakk om dem som får det bedre med hormonelle prevensjonsmidler.

– De som for eksempel sliter med premenstruelt syndrom (PMS) og premenstruell dysforisk lidelse (PMDD) kan faktisk oppleve mer stabilt humør med hormonell prevensjon. En fin «bivirkning» er at mange kan får mindre kviser og menssmerter. Hormonell prevensjon kan også hjelpe noen for et mer stabilt humør.

Hun legger likevel til at vi må tak de som opplever bivirkninger på alvor.

– Men vi vet jo at noen kvinner opplever bivirkninger av sitt hormonelle prevensjonsmiddel, og det må vi begynne å ta på alvor.. Statistikk er én ting, virkelige mennesker er noe annet.

Positiv spiral

– I en ideell verden skulle man latt være, men da er man ikke beskyttet, så dette føles som det beste alternativet.

Agnes Jørgensen (24) deler gjerne sine prevensjonserfaringer sammen studievenninne Jenny Gaskill (23). Etter mange år med bivirkninger og misnøye fant de sin redning: hormonspiral.

– Jeg gikk først på p-piller, men det ble stress å huske pillen. P-staven gjorde at jeg blødde mye, så da fjernet jeg den. Jeg merker spiral har mindre innvirkninger på hudproblemer og humørsvingninger, forteller Jørgensen.

Gaskill har hatt en lignende erfaring med både p-piller og p-stav. Nå er hun fornøyd med den hormonelle spiralen. Studentene er likevel bevisst de mulige bivirkningene prevensjonen kan ha på kroppen.

– Jeg lurer på hvordan hverdagen ville vært uten, og om det ville hatt en innvirkning i det psykiske eller fysiske. Men det blir the lesser evil, når jeg synes dette er det beste av det jeg har prøvd, sier Jørgensen.

Studentene opplever begge at informasjonen fra helsevesenet har vært begrenset.

– Informasjonen finnes, men du må oppsøke den på egen hånd, forklarer Jørgensen.

Abort – skam og tabu

Er det ett sted Kløkstad mener man ikke bør lete for faglig og kritisk informasjon, er det Tiktok. Mens #nohormones-trenden oppmuntrer til å kaste pillene i søpla eller dra ut spiralen selv (som kan gi alvorlig skade), nevner ingen den høye risikoen for graviditet som de hormonfrie alternativene kan ha.

– Fordi abort er heldigvis mer tilgjengelig enn før, tenker mange kanskje at det ikke er noe stress. På en måte synes jeg vi skal tenke det, men det er vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å måtte ta det valget. Det kan være viktig å tenke gjennom hvordan det å bli uønsket gravid ville vært for deg når du skal ta et valg om prevensjon. Mange pasienter angrer veldig på å ikke ha brukt prevensjon, fordi de hadde tenkt at det å ta abort skulle være lettere.

Flere store sykehus opplever nå økt pågang etter abortinngrep. Selv om abort er lett tilgjengelig, synes Kløkstad det er viktig å huske at valget fortsatt er skambelagt.

– På én side forteller samfunnet oss at prevensjon ikke er bra for kroppen, men samtidig er det ingen som snakker om det å ta abort.

Hun skulle ønske abort var enda lettere og mer tilgjengelig, men også at informasjonen rundt skulle vært bedre. Hun forstår at mange opplever valget som pest eller kolera.

– Vi må enten bruke prevensjon med bivirkninger som kan komme, eller å risikere å bli gravide. Hva som er riktig valg er det kun den enkelte som kan bestemme, men vi er opptatt av at man skal få all informasjon, alle muligheter og skjønne valget man skal ta. Jeg har ingen fasit, men historiene om abort burde også komme ut.

Hun legger til at det å kunne leve et fritt sexliv uten graviditet også er bra for psyken.

– Det finnes mange alternativer, og det er veldig individuelt. Det som funker for naboen, funker nødvendigvis ikke for deg.

Hva med prevensjon for menn?

Og hva med mennene? De har foreløpig bare kondomet. Det synes Kløkstad er synd.

– Men de burde vært flinkere. Det er veldig ballsy å ligge i vei og tenke at det skal gå bra. Det er veldig kjipt at ikke er trendy å bruke kondom.

Etter fem år med utvikling, kan man imidlertid øyne håp: Nestorone, en gel som påvirker sædcellenes svømmegenskap og dermed vil hindre befruktning, er i fase tre av en studie. Grunnet til at testingen har tatt lang tid, er at bivirkningene skal være færrest mulig. Helt fri for bivirkninger vil den uansett ikke bli. Nå er det opp til mannfolka å vurdere om bivirkningene blir verdt det.