Jeg er livredd for p-piller

Min seksuelle debut resulterte i to angrepiller etterfulgt av et pinlig antall legetimer for å dobbelt-, trippelt og frippelt-sjekke at kroppen min var okay. Nervene mine roet seg bare litt da min daværende lege (mann femti pluss) sa at alt virket normalt. Mer hadde han ikke å tilby en nervøs og forvirret jente. Men jeg kunne merke at noe hadde skjedd med kroppen min, jeg fikk bare ikke vite hva eller hvordan. Kort tid etter begynte jeg på de billigste p-pillene apoteket hadde å tilby. Da det viste seg at bivirkningene var vektoppgang, humørsvingninger, kviser og mulighet for blodpropp, ble det en kort affære. Nå har jeg spiral, og den skal være godt plantet i mange år. Men det eneste jeg vet om dette fremmedlegemet i kroppen min, er at det gjør at jeg ikke blir gravid. 

Det siste året har Tiktok-influensere tatt på seg oppgaven om å informere jenter om prevensjonsmidler. De sverger til «naturlig prevensjon», som vil si å slutte med prevensjon så lenge du følger med på mensensyklusen din. Apotekene melder om en nedgang i salg av hormonell prevensjon. Samtidig viser tall fra abortregisteret at unge kvinner som oppsøkte legekontorene for å ta abort, har økt med 6,7 prosent det siste året. 

Sykepleiere hevder at det er en tydelig sammenheng mellom inlfuensernes uttalelser og de økende aborttallene. Det er en skremmende utvikling, men den kommer ikke ut av intet. Når jenter rådfører seg hos influensere i stedet for helsepersonell, er det kanskje fordi de i det minste tilbyr tydelige råd. Helsevesenet bør gå i seg selv og reflektere over hvorfor de har mistet denne tilliten. 

Jeg er nemlig ikke alene om å ha slitt med bivirkninger av hormoner. En undersøkelse blant 4000 kvinner i Storbritannia, viser at 77 prosent opplevde bivirkninger ved bruk av p-piller. 57 prosent var bekymret for sin mentale helse og en tredjedel av kvinnene rapporterte om angst, depresjon eller nedstemthet. Lite hjelper det at favorittsvaret til legen din er «sånn er det bare». Når man blir satt på hormoner som påvirker deg, uten at legene kan gi et godt svar på hva det handler om, så tyr man til alternative kilder. At influensere tar over jobben til helsepersonell, må tas på alvor. 

Mens vi diskuterer om hvorvidt det er influensere som er syndebukken, og om de unge kvinnene er for lettpåvirkelige og for lite kildekritiske, drar det fokuset vekk fra den ordentlige debatten. Det er strukturelle utfordringer i samfunnet der kvinnehelse blir bortprioritert fra den politiske dagsordenen. Det har blitt avdekket store kunnskapshull i forskning på kvinners helse – hull det er på tide å fylle. Vi trenger kunnskap og vi trenger at den tilgjengeliggjøres for oss i tidlig alder. Det betyr bedre seksualitetsundervisning i skolen, men der svikter makta gang på gang. Fagfornyelsen som den forrige regjeringen rullet ut i 2020, der seksualundervisning skulle inkluderes i flere fag, har tydeligvis ikke hjulpet noe som helst. Syv av ti ungdomsskoleelever etterspør bedre seksualundervisning. Lærere må bli bedre rustet til å snakke om prevensjon med gutter – ikke bare jenter. Vi hadde alle nytt godt av at også menn visste mer om kvinnekroppen.

Kvinner må fritt få velge om vi vil gå på prevensjon eller ikke. Og så er det helse- og utdanningssektoren sitt ansvar å legge til rette for at vi kan ta det valget på riktig grunnlag. Det eneste jeg ber om er mer informasjon, så jeg kan føle meg tryggere på hva jeg putter i kroppen. Hormoner er ikke feilfrie, og jeg er lei av at vi skal late som at de er det.