Mer støy, mer glød og mer liv

Å bringe et barn frem i verden kan sette mye i perspektiv. Fortid, nåtid, fremtid, livsvalg og verdier settes under lupen for nøye gransking. Edvard Valberg, vokalist i Honningbarna, ble far for første gang, noe han legger frem på «Alt går over, noe varer». Den man engang var i fortiden er ikke den man er nå, ei heller den man vil bli i fremtiden. Vi mennesker er i konstant utvikling, og Valberg og co. minner oss på at bandet, som oss, bare er mennesker. Honningbarna er fortsatt Honningbarna, men Soft Spot presenterer oss med endring og vekst som viser at bandet når høyere enn de noensinne har gjort før. 

Honningbarna viser allsidighet med sanger som vandrer i sjangerterritorier fra punk, noise rock, metal og post-hardcore til arenarock og indierock-hits. Gjennom alt dette låter alt fortsatt som det hører sammen på plata takket være Valbergs fantastiske vokaler, lyrikk og bandets råe fremførelser, men også takket være produsent Erlend Mokkelbost, det tekniske ankeret som lar bandet utforske nye ideer uten å miste seg selv i nytt farvann. 

Mye av det er subtilt, som effektene som gjør trommene på «God gutt» og «Heute ist mein tag» så usannsynlig dansbare, men det på albumets tyngre låter er umulig å ikke bemerke seg. På «Schäfer» og «MP5» blir vokalen og gitarene så skingrende at de nærmest skraper opp trommehinnene, mens «King Spud» tilbyr en ny digitalisert og skitten synth-punk-sound som skiller seg ut i bandets katalog. 

De omfavner tyngde og eksplosivitet på «Rød bic», hvor energien bygges opp jevnt og trutt gjennom hele låten, frem til det koker fullstendig over med et drop som bare kan beskrives som en supervulkan som sprenger. 

I kontrast (men også utfyllende) til disse tunge sangene, så er mange av låtene direkte fengende, gode rockelåter. «Festen som aldri stopper» og «Ditt hjertes Hizbollah», hadde passet seg perfekt som lydsporet til en sommerkveld tatt ut av en tenåringsfilm. Refrengene på disse låtene er livsbejaende og laget for å synges høyt til stemmebåndene brister. «Ultraøyer» er et av albumets lyriske høydepunkter, med humoristiske skildringer av relaterbare følelser av utenforskap, mens «King Spud» er fylt av politiske stikk som vi er vant til fra gruppen. 

Soft Spot er imponerende på mange plan. Elementene som du forventer av et Honningbarna-album, som gode tekster og høyt energinivå, er til stede, men presenteres gjennom nye perspektiver. Det gamle heves med nye ideer, og gjør at Honningbarna leverer deres hittil beste verk. Alt går over, men måtte Honningbarna fortsette å vare ut