Ikke kinesisk nok for Hongkong

– Som innbygger i Hongkong har jeg hatt en slags identitetskrise, forteller lærerstudenten Bryan Chavez.

– Språkbarrieren gjør at jeg ikke klarer å identifisere meg med de andre lokale. Vi lever også veldig segregert, og det eksisterer hele tiden fiendtlige holdninger mot etniske minoriteter, fortsetter han.

21-åringen studerer på sitt andre år ved the Education University of Hong Kong, for å bli engelsklærer for barneskoleelever. Han er èn av de heldige som får muligheten til å ta høyere utdanning.

I 2012 bestod over 92 prosent av befolkningen i den tidligere britiske kolonien av kinesiske innbyggere. Etter at Hongkong ble gitt tilbake til Fastlandskina i 1997 har supermakten gjort sitt for å sikre at innbyggerne skal finne tilbake til sine kinesiske røtter. Myndighetene innførte blant annet en obligatorisk kinesisk-test, kalt GSCE, som avgjør hvorvidt studenter får muligheten til å ta høyere utdanning eller ei.

Dette har fått fatale følger for minoritetsgruppene i byen.

Universitas møtte den verdensberømte studentaktivisten Joshua Wong i Hongkong.

Ti av tolv strøk

– Da jeg begynte på barneskolen lærte vi kun forenklet kinesisk, både kantonesisk og mandarin, og jeg har gått på en skole hvor andelen av etniske minoriteter var høy. Alle som ikke var lokale fikk muligheten til å ta fransk som andrespråk istedenfor kinesisk, sier Bryan.

Problemene begynte i 2012, da politikerne gjennomførte en utdanningsreform som ikke lenger anerkjente fransk som andrespråk. Alle elever måtte søke seg til høyere utdanning med resultatene fra de avsluttende eksamenene fra grunnskolen. Kinesisk var det eneste godkjente språket.

– I vennegjengen min var vi en gruppe på tolv kompiser, men kun to av oss gikk videre til universitetet, forteller Bryan. Ti av vennene strøk på den obligatoriske kinesisk-testen.

Selv om han greide å bestå kinesisk-testen hadde han ikke like muligheter som lokale kinesere til å velge utdanningsløp. Etniske minoriteter blir tilbudt å ta en egen test for elever som har lært kinesisk som et fremmedspråk. Dermed er nivået lavere og testen ansees ikke som gjeldende til å kvalifisere seg til prestisjestudier, uansett hvilken karakter man måtte oppnå.

– Med dagens system kunne jeg aldri studert til å bli lege eller advokat på grunn av denne ordningen. Jeg har hatt flaks som har funnet noe som passer for meg, sier han.

– Myndighetene sløser med talent

Yuet Mui Celeste Yuen, førsteamanuensis ved The Education University of Hong Kong, mener myndighetene sløser med ressurser når de ikke jobber for at minoritetsstudenter skal kunne ta høyere utdanning.

– Myndighetene må informere grunnskolene om hvilke tiltak de må iverksette for at disse elevene skal klare seg fra et tidlig stadium. Hvis vi ikke tar dette problemet på alvor sløser vi med mye talent, understreker hun.

Ifølge interesseorganisasjonen Unison sank prosentandelen av etniske minoriteter som tok høyere utdanning med nesten 50 prosent i Hongkong fra de var 18 år til de ble 19-24 år i 2011. Tallene illustrerer at sannsynligheten for at etniske minoriteter tar universitetsutdanning synker jo eldre de blir.

En usikker tid

– Jeg var redd for å ikke komme inn. Mitt kull var det første som ble berørt av det nye systemet. Det var mye uro i gjengen.

Allan Jolly har familie fra India, men har bodd i Hongkong siden han var to år gammel. 21-åringen studerer på sitt femte år for å bli engelsklærer ved samme universitet som Chavez. Han slapp akkurat unna den obligatoriske kinesisk-testen.

– Like før jeg hadde avsluttende eksamen ble jeg fortalt at jeg måtte ta GCSE-testen i kinesisk, men jeg hadde veldig liten forståelse for språket og kunne ikke ta den, forteller han, som til slutt klarte å komme seg inn på lærerstudiet.

Mange andre kom ikke videre.

Ingen ville gi studentene noen konkret grunn til hvorfor testen ble innført, men Allan tror en av årsakene er at Fastlandskina prøver å bygge sterkere bånd mellom innbyggerne i Hongkong og hovedlandet.

Må leve med hverdagsrasismen

Bryan Chavez har i oppveksten opplevd at folk har snakket nedsettende om ham på kantonesisk, i den tro at han ikke forstår. Når han har konfrontert dem har de bannet mot ham og gått i motsatt retning.

– De kaller meg skitten, og neger, selv om jeg ikke er fra Afrika. Det skjer ikke så ofte, men vennene mine fra India og Pakistan opplever å høre slikt nesten på daglig basis. Vi føler oss isolert, selv om vi hele tiden bare prøver å passe inn i samfunnet.

Lærerstudenten påpeker at Hongkong liker å kalle seg en internasjonal og multikulturell by, men mener myndigheten gjør for lite for å inkludere ulike grupper i samfunnet. Da Hongkongs innbyggere valgte nye politikere inn i den lovgivende forsamlingen i fjor høst var det kun èn politisk kandidat som adresserte utfordringene knyttet til etniske minoriteter i millionbyen.

Allan Jolly kjenner seg igjen i flere av beskrivelsene til studiekameraten.

– Jeg blir trist og frustrert, fordi jeg i utgangspunktet bare vil at alt skal være normalt. Men, så tenker jeg at det bare er stereotypiene, og at de kommer til å akseptere meg etterhvert. Jeg vil si at folk her mer ignorante enn rasistiske, påpeker han.

I fremtiden håper han å kunne bruke rollen sin som lærer til å gjøre de oppvoksende generasjonene mer inkluderende.

– Jeg håper elevene mine innser at det finnes ulike typer mennesker, og at det er deres jobb å godta dem uansett hvor de kommer fra, understreker han.