Vasker forskerhjerner

Allerede i sommer gikk det rykter i akademias indre sirkler om at Harald Eia hadde en lekse å lære dem. Debatten raste. I programmet Hjernevask er det ikke lenger bare skrukken som skal vises frem, men hele mennesket som biologisk vesen dyrket frem av 150 000 år med evolusjon.

– Hva inspirerte dere til å lage denne serien?

Ihle: – Vi hadde egentlig tenkt å bare lage et program om biologi i forbindelse med Darwin-året. Om hvorfor menn har brystvorter også videre. Men så leste vi Steven Pinkers The Blank Slate og ble inspirert til å gå litt dypere inn i det biologiske fundamentet for forskjellen mellom mennesker. Pinker tar et oppgjør med ideen om at mennesket er en blank tavle, en «tabula rasa», som kan formes til hva som helst av miljøet rundt dem.

– Pinker har jo blitt kritisert for å argumentere imot et standpunkt som ingen står inne for. Men dere fant altså noen som hevdet at mennesket kan formes til hva som helst?

Eia: – Hehe. Vi gjorde det, men disse er ikke de eneste. Hvis du leser norske offentlige utredninger (NOU’er journ.anm) som tematiserer menneskelig utvikling, ser du at blank-tavle-teorien ligger implisitt. Det biologiske aspektet nevnes ikke med et ord.

Ihle: – Da vi snakket med Anniken Huitfeldt var det jo tydelig at hun tok blank-tavle-teorien med en klype salt. Men det virket likevel som hun hadde forsonet seg med at dette er oppfatningen i den offisielle samfunnsforskningen.

Eia: – Da vi viste Pinker opptakene våre i høst, ble han jo veldig glad, da. For det er jo ikke så mange som har greid å finne akademikere som tror at mennesket blir født som en blank tavle.

– Det tematiske bakteppet for serien deres er at miljøet har formet mennesket gjennom tusener av år og slik dyrket frem de egenskapene hver og en av oss besitter. Men hvordan har dere to overlevd? Det oser ikke akkurat maskulin steinaldermann av dere.

Ihle: – Jeg er jo ganske høy da, og atletisk, ikke minst. Dessuten er jeg veldig pen. Det har jo alltid vært en fordel.

Eia: – Jeg hadde nok ikke gjort det så bra hvis jeg måtte slåss mot en mammut på egenhånd, men jeg tror jeg hadde gjort meg veldig bra i en gruppe. Jeg er jo flink til å samarbeide. Jeg tror du kan kalle meg en beta-hann. En som fasiliteter samspillet.

– I første episode av Hjernevask oppsøker dere Simon Baron-Cohen, professor i utviklingspsykopatologi ved universitetet i Cambridge, som forteller om hvordan testosteron i fosterlivet påvirker utviklingen av hjernen og slik styrer preferanser senere i livet. Min mor gav meg og mine to brødre dukker å leke med. Jeg elsket dukken min og hadde den med over alt, mens min eldste bror bare ville leke med tog. Nå tar han doktorgrad i matte, mens jeg ble psykolog. Er det en sammenheng?

Ihle: – Ja, sannsynligvis. Selv om forsøksgruppen til Baron-Cohen bare er 15 år gamle nå – så vi vet ikke så mye om yrkesvalg ennå – viser det likevel at det er en klar sammenheng mellom testosteron i fosterlivet og lekepreferanser og emosjonalitet. Så vi har all grunn til å anta at dette fortsetter inn i voksenlivet.

– Er det noe jeg kan gjøre for å kompensere for dette?

Eia: – Jeg tror ikke det er noe poeng i å kompensere for dette. Jeg er også en mann uten alt for mye testosteron da hjernen min ble dannet. Nå er jeg følsom, og trives bra med det.

– Virker evolusjonen fortsatt i dag? Vi har p-piller og velferdsstat, og alle overlever frem til produktiv alder. Hvordan vil dette påvirke menn og kvinner? Vil menn slutte å være sjalu og kvinner bli mer slutty?

Ihle: Det er mulig, men for at evolusjonen skal virke, forutsetter det et relativt stabilt miljø over lang tid. Det holder for eksempel ikke at sjalusi er en unyttig egenskap i dagens samfunn for at den skal bli utvisket. Den må være negativ i en slik grad at de som besitter den ikke får formert seg, og det skal ganske mye til for at det skjer i dagens samfunn.

Eia: – Likevel kan det hende evolusjonen virker i dag og. 25 prosent av alle menn på 40 år har ikke barn. Det er veldig interessant. Hva kjennetegner disse mennene? Er det noen felles egenskaper som denne gruppen innehar i større grad enn den delen av befolkningen som får barn? Vi prøvde å presse Norges eneste bekjennende evolusjonspsykolog, Leif Edward Ottesen Kennair, på hva som kjennetegnet disse mennene, men han hadde ikke peiling. Hvis jeg skulle bli forsker hadde det blitt prosjektet mitt: Hvem er disse mennene?

– Mitt første møte med SV-fakultetet var deg, Harald, stående i foajeen på SV hvor du tigget sex av damer som gikk forbi. Jeg har stått i den foajeen i årevis og spurt om det samme uten hell. Hvorfor tror du at du lyktes så bra?

Eia: – Det var nok bare det at jeg møtte på en litt usikker studine som ønsket litt kos, slik alle jenter gjør fra tid til annen.

– Det har vært hevdet at feltet evolusjonspsykologi ble grunnlagt for å rettferdiggjøre at eldre menn med høy sosial status kan ligge med jenter som kunne vært døtrene deres. Er det dette som baktankene deres når dere bringer dette perspektivet til det norske folk i beste sendetid?

Eia: – Jeg skjønner jo at det er fristende å tillegge oss slike hensikter. Ikke for å være skinnhellig, men det er jo ikke dét evolusjonspsykologi handler om. Det handler om å ligge med tilpassningsdyktige damer. Smarte damer, for eksempel.