– Historisk

I august i år la regjeringen frem et lovforslag om endringer i abortloven. Dette med helseminister Jan Christian Vestre (Ap) i spissen. Forslaget omfattet blandt annet en utvidelse av fristen for selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18. Tirsdag 3. desember ble forslaget vedtatt i Stortinget med solid flertall: 138 mot 31 representanter. 

Her i Skandinavia har Sverige holdt seg til 18 uker siden 1974. Danmark har nylig utvidet til det samme, mens Island økte til 22 uker i 2019. Norge har altså tviholdt på sine 12 uker, helt fram til nå.

KrF var alene om å stille samlet mot lovendringen. Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet valgte å fristille sine representanter til å stemme etter egen overbevisning. De øvrige partiene Ap, SV, Rødt, Venstre og MDG stemte for en lovendring. 

Et steg i riktig retning

Leder i Sosialistisk Ungdom, Audun Hammer Hovda (25) kan melde om god stemning på Stortinget tidligere den dagen. 

— Vi har jobbet lenge med dette og er veldig glad for utvidelsen, sier Hovda. 

Til tross for den historiske endringen stiller han seg kritisk til deler av lovforslaget, og sikter til at særlig nemdene bør avskaffes. 

— Nemdene er et grunnleggende problem, det er fortsatt ikke kvinnen som får siste ord, selv om fristen er utvidet, forklarer han. 

Per nå foretas det 12.000 svangerskapsbrudd i Norge årlig. 84 prosent av disse skjer før uke ni. Antall aborter har sunket gradvis over lengre tid, fra 15 per 1000 kvinne i 1980 til 10,4 per 1000 kvinne i 2023. 

Kritisk

Hovda belyser også mulige svakheter ved lovendringen.

— Den medisinske endringen er litt diffus. Jeg er spent på hvordan det vil bli i praksis, det gir mye rom for juridisk tolkning, det kan også åpne for at en del senaborter blir ulovlige, sier han.

Hovda tror også tilstedeværelsen av en jurist i abortnemndene ikke nødvendigvis vil sikre kvinnens rettigheter slik det er tilsiktet, men snarere gjøre terskelen for godkjenning høyere. 

Når Hovda blir spurt om hvorfor denne endringen skjer først nå, sier han at det utover et vedvarende press fra kvinnebevegelsen, trolig er Krf selv som har skyld i at abortloven i det hele tatt har blitt gjenopptatt. 

— Abortloven hadde en slags uoffisiell fredning i norsk politikk, før Krf satte det på dagsorden igjen. Jeg tror de angrer seg litt nå, heldigvis for oss, dessverre for dem, sier Hovda. 

Et steg i feil retning

Nestleder i KrFU, Erik Martinez Rønhovde (21) har et annet syn på saken.

— Dette er ikke annet enn tull fra SU. At KrF har noen som helst form for skyld i dagens utvidelse, faller på sin egen urimelighet. SV, Rødt, Venstre og AP har vært for en utvidelse lenge før KrF begynte å snakke om det, sier Rønhovde.

Videre kan nestlederen fortelle at han mener utvidelsen er absurd.

— Dagens lovendring er en dramatisk svekkelse av fosterets rettsvern. Jeg mener det er absurd å utvide abortloven når vi i dag med store vitenskapelige fremskritt kan innhente mer kunnskap om fosteret på et tidligere stadium i svangerskapet.

Rønhovde er også bekymret for et mulig sorteringssamfunn, og tror vi vil se en økning i antall senaborter som følge av lovendringen.

—Det er også bekymringsverdig at Norge blir det mest liberale landet i Skandinavia når det kommer til tvillingabort.

Rønhovde kritiserer også Høyre og Senterpartiet for å gi falske løfter til sine velgere, ved å tidligere programfeste at de er mot en utvidelse av abortloven. Han understreker at KrF står ved sine valgløfter og mener dagens utvidelse er et steg i feil retning.