Ishavsimperialister med nazi-sympatier?

Som sønn av Hallvard Ophus Devold (1898-1957) var det med forbauselse og indignasjon jeg leste artikkelen om ishavsimperialisme i Universitas 26. oktober i år. Et stort foto fra flaggheisingen i Myggbukta den 27. juni 1931 av min far, Eiliv Herdal, Ingvald Strøm, Søren Richter og Thor Halle var påtrykket teksten: «Les historien om hvordan norske professorer og nazisympatisører bedrev imperialisme og okkupasjon». Inne i bladet var en 3-siders artikkel med en til dels feilaktig, tendensiøs og mangelfull fremstilling av norsk ishavshistorie og noen av de deltakende personers liv og politiske innstilling. Universitas har den 16. november i år beklaget at de slik kom til å antyde at de nevnte menn var nazisympatisører. Jeg har følgende kommentarer:

1. Erobring av Grønland? Fangstfolkene i Myggbukta erobret ikke Grønland, men kun et mindre landområde på Øst-Grønland, som utgjør under 10 prosent av Grønlands totale areal. Arealet ble senere utvidet av regjeringen.

2. Hallvard Devold heiste ikke det norske flagg under okkupasjonen i Myggbukta den 27.6.1931. Min far var meget nøye på at det aldri er ekspedisjonens leder som heiser flagget ved offisielle anledninger. Dette overlater lederen til en av de øvrige ekspedisjonsdeltakerne.

3. Grønlandsfarerne hadde ingen nazi-sympati. Ingen av ovennevnte Grønlandsfarere eller dosent Adolf Hoel (1879-1964) kunne nødvendigvis ha vært nazi-sympatisører i 1931, da Adolf Hitler først kom til makten i 1933. Nasjonal samling ble heller ikke stiftet før 17.5.1933.

4. Hallvard Devold deltok i slaget ved Narvik. Min far meldte seg frivillig til militærtjeneste ved mobiliseringen våren 1940 og deltok som soldat i slaget ved Narvik. Det er derfor åpenbart at Hallvard Devold ikke var noen sympatisør av Vidkun Quisling eller Adolf Hitler.

5. Adolf Hoel reddet flere hundre studenter fra tysk fangenskap.

Den 30. november 1943 ble omtrent 1200 studenter og de fleste lærerne ved Universitetet i Oslo arrestert. Som rektor ved Universitetet fra 23. september 1941 arbeidet Hoel straks intenst for å få frigitt disse. Mesteparten av studentene ble sendt til Stavern for internering, mens mange av lærerne ble løslatt. Av de 1200 arresterte studentene ble kun 644 sendt til Tyskland. Av disse døde 17. Hoel var personlig i kontakt med rundt 1000 av pårørende, fortvilte foreldre og slektninger. Hallvard Devold skrev selv søknader om frigivelse og redigerte søknader som foresatte hadde skrevet. I løpet av 1944 klarte han i samarbeid med andre å få frigitt 140 studenter fra Tyskland. Adolf Hoel reddet også en motstandsmann fra tysk arrestasjon.