HF undergravde grunnforskningen

Tidligere kulturredaktør Kristoffer Endresen hadde i forrige nummer av Universitas en kommentar om «forvitringer» i historiefaget generelt og middelalderhistorie spesielt. Artikkelen er et resultat av et intervju han hadde med meg 20. mars om middelalderhistoriens posisjon i dag. Jeg ble lovet sitatsjekk, men i stedet har han valgt å presentere tankene som sine egne. Endresens eget bidrag er den siste, konkluderende setningen.

Middelalderhistorie har alltid spilt sammen med ideologiske strømninger i samtida: nasjonalisme på 1800-tallet, sosialisme mellom 1920 og 1980, og de siste årene: kulturhistorie. Det siste er inspirert av utviklingsforskning i en globalisert verden. Historiefaget mottar i dag sterke impulser fra samfunnsfagene, middelalderen fra antropologi og kultursosiologi, men også arkeologi. Framveksten av andre samfunnsfag har marginalisert historie i samfunnsdebatten. Så langt er dette sitatene fra undertegnede i kortform.

Endresen sløyfet min konklusjon som var at dette viser stor evne til fornyelse. I min undervisning og veiledning har jeg de siste 15 årene fokusert på religion og ære. Studentene har vist stor interesse, jeg har veiledet 54 masterstudenter fram til eksamen, og sju nye er oppmeldt nå i vår. Mine kurs på 2000-nivå har vært populære. Studenter opplever problemstillingene som samtidsrelevante, og mener at de åpnet for forskningsbasert veiledning og undervisning: en solid grunnforskningstradisjon er fornyet.

Den stagnasjonen Endresen med rette er bekymret for, har sitt opphav helt andre steder, nemlig i nyere historie. I instituttets regi er det de siste årene arbeidet med jubileumsskrifter for Rederforbundet, 1905 og 1814 – Endresen er selv masterstudent i historie knyttet til 1814-prosjektet. På oppdrag er det blant annet skrevet historier for Norsk Hydro, Prix-konsernet, Norad og om norsk utenrikspolitikk. Slike bestillingsverk fornyer ikke faget, men utdyper gammelkjent kunnskap. For HF-ledelsen er kriteriet på samfunnsrelevans at noen er villig til kjøpe kunnskapen. Det skaper motsetninger til oss grunnforskere som legger vekt på nye tanker som er relevante for en overordnet forståelse av egen samtid. Det bedrer ikke situasjonen at HF i dag har en medieviter som dekan, og det er ingen tvil om hvor pengestrømmen går. Spenninga mellom grunnforskere og oppdragsforskere var en viktig dimensjon i de konfliktene som ledet fram til at jeg ble avsatt.