– Mitt lille opprør er at jeg slutter

– Man sliter med rekruttering, og jeg tror mye av det handler om den høye belastningen. Behovet for pleie øker, men man har rett og slett ikke nok folk til å dekke det. Det blir en ond spiral, sier han.

Universitas møter Henrik Dahl Jacobsen på VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Han går andreåret på sykepleie, og har jobbet som ekstravakt i hjemmehelsetjenesten de siste fire årene.

25-åringen kommer fra en familie med lang fartstid i helsevesenet, og er den siste av tre brødre som blir sykepleier. Han er imidlertid bekymret for utviklingen i bransjen.

Studenten er ikke alene om å frykte for sykepleiernes og helsevesenets framtid.

Etter at NRK Brennpunkts serie «Omsorg bak lukkede dører» avdekket forholdene i eldreomsorgen og sykepleiere og helsefagerbeideres hverdag, har flere uttalt seg om deres arbeidshverdag: lange skift, lite tid og mangel på ansatte gjør det krevende for flere.

Debatten hardnet til da helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) varslet kutt i helsesektoren. En studie Sykepleien gjennomførte i 2021, viser at 72 prosent av sykepleierne i kommunene har vurdert å slutte.

Ambivalent til dokumentaren

Ved siden av studiene er Dahl Jacobsen politisk engasjert, blant annet som studentstyremedlem i Norsk Sykepleierforbund.

Derfor var det med stor interesse han så Brennpunkt-dokumentaren. Han er glad for at NRK valgte å vise episodene fra hjemmetjenesten, og håper det vil rette søkelyset på bemanningsutfordringene.

De har man advart mot lenge, sier han.

Likevel håper han at serien ikke gir folk et skjevt bilde av helsevesenet.

– Jeg frykter det skaper økt mistillit til helsetjenestene i landet, og at pasienter og pårørende tror at dette er virkeligheten de fleste møter på. Det tror jeg ikke det er. Jeg mener hovedproblemet er mangel på rett kunnskap på rett sted, sier han.

Statistisk sentralbyrå anslår en sterk økning av eldre i Norge, og spår at helse- og omsorgstjenester blir blant de største vekstnæringene i landet. Det merker Dahl Jacobsen allerede nå. I jula jobbet han nesten hver dag. Da ble han helt utslitt.

Vurderer å bytte beite

Dahl Jacobsen har en økonomiutdanning i bunn, og er fortsatt ikke sikker på hva som er planen etter bachelorgraden. Han er klar på at han trives, men vet ikke om han ønsker å gjøre det resten av livet. Den tanken er det ifølge ham mange som deler.

– Flere av medstudentene mine har allerede vurdert å slutte. En av de største utfordringene er å få folk til å bli i yrket. Løser man ikke bemanningskrisen, frykter jeg at avvikene som kommer frem nå kommer til å øke.

Han tror mye av det handler om at arbeidet man gjør ikke blir verdsatt, og etterlyser en klarere arbeidsfordeling. Han forteller at flere ansatte i helsetjenestene blir bedt om å gjøre oppgaver de ikke er kvalifisert til.

– Det er mange faktorer. Lønn er én av dem. Man må også ivareta de ansatte på en bedre måte, spesielt når den emosjonelle belastningen blir stor, sier han.

Omskolerte seg

For noen renner begeret over. Aida Meesin (23) er en av dem.

Hun er utdannet sykepleier, men bestemte seg for å gå en annen retning kun ett år etter endt studie. Da hun leverte bacheloroppgaven på sykepleierstudiet ved Universitetet i Agder, la hun inn en søknad på informatikkstudiet ved UiO.

Hun skjønte fort at sykepleieryrket ikke var bærekraftig i lengden. Til tross ga hun yrket hun hadde brukt tre år på å utdanne seg i, en sjanse.

– Jeg følte at jeg ikke kunne gi meg med en gang, så jeg bestemte meg for å prøve det et år etter studiene. Men det ga ingen mersmak.

– Til tider sover man knapt, og føler at man ikke gjør annet enn å jobbe. Etter hvert gadd jeg rett og slett ikke mer, sier hun når Universitas møter henne på Ole Johan Dahls hus på Blindern.

Hun har erfaring fra både spesialist- og kommunehelsetjenesten, og jobber nå i en 15 prosent stilling som sykepleier. Meesin opplevde mange hektiske vakter på jobb, og reagerer sterkt når hun leser overskrifter om kutt i helsevesenet.

– Det kan ikke spares på helse. Det får store konsekvenser for både pasientene og de ansatte. Noen ganger må helt grunnleggende behov nedprioriteres. Hvis pasientene puster og lever, må frokosten vente hvis det dukker opp andre kritiske ting.

Jeg orker ikke å bære på den belastningen, men all ære til dem som gjør det.

Himmel og helvete

En perfekt dag på jobb kan se ut som dette:

Meesin kjenner alle de ansatte på jobb. Kollegaene har oversikt over alle som er innlagt, og de har mulighet til å se og ivareta pasientene. Dagen er forutsigbar. Når hun går hjem fra jobb, er hun fornøyd, og slipper å dumpe arbeidet over på noen andre. Det skjer derimot ikke ofte.

– Og hvordan ser en dårlig dag ut?

– Da har det vært masse innleggelser gjennom hele natten. Du ser at de som kommer på jobb er slitne. Kanskje har ingen sovet. Hun lærer seg ikke navnene på pasientene fordi hun ikke har tid.

– Det har skjedd mange ganger at jeg har jobbet en helt vakt uten å gå på do. Da drar jeg hjem og gråter litt. Jeg klarer ikke å føle meg sånn på jobb.

Hun er også positiv til Brennpunkt-dokumentaren, og mener folk trenger å snakke om situasjonen.

Meesin synes det er viktig at folk får vite om avvikene som skjer i helsevesenet, og tror neppe det som vises er helt fjernt for dem som jobber med det.

– Mitt lille opprør er at jeg slutter. Jeg klarer ikke å stå frem og fronte saken som veldig mange andre dyktige folk gjør.

– Jeg tar med meg mye positivt også, blant annet at jeg har blitt et bedre medmenneske og flinkere til å trøste, sier hun.

Ønsker bedre oppfølging

Hvordan er det å sende ferdigutdannede sykepleiere ut i en sektor som er i hardt vær? Situasjonen helsevesenet står i nå har vært varslet lenge, ifølge professor og studieleder ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Ingrid Ruud Knutsen ved Oslomet.

Med seg har hun kollega Ann Kristin Bjørnnes, studieleder og ansvarlig for studenter med praksis i primærhelsetjenesten.

– Det er stor mangel på sykepleiere, og antall eldre stiger. Det som kommer frem i Brennpunkt-episodene er forferdelig trist, men noe av det som blir borte i disse fremstillingene, er alt det gode som skjer.

Å jobbe med helse gir ifølge Ruud Knutsen ikke bare mange muligheter og varierte arbeidsoppgaver. Man kan også gjøre en stor forskjell for andre mennesker.

– Det er viktig å styrke utdanningen. Det er en kompleks verden med komplekse sykdomsbilder hos pasientene. Det krever at man har kompetanse og kunnskap på mange områder, fortsetter Bjørnnes.

Ruud Knutsen merker at praksisfeltet er presset, og skulle ønske at de kunne styrke oppfølgingen av studentene.

Hun forteller at sykepleierne som veileder i praksis ikke får betalt for det, og at praksisplassene er brukt til det maksimale. Skolen har flere samarbeidsmøter med praksisfeltet, i håp om å finne en bedre løsning.

– Jeg hadde gjerne sett at vi hadde personer som kunne vært fristilt til oppfølging av studentene, slik at sykepleierne ikke trenger å strekke seg i alle retninger. Dette har vi påpekt, men det mangler finansiering til det.

– Har det blitt en økt skepsis blant studentene?

– Studentbarometeret og interne evalueringer viser at studentene er gjennomgående godt fornøyde med praksisstudiene, sier Bjørnnes.

– Vi har blant annet invitert sykepleiere som jobber i praksis til skolen for å fortelle om det de gjør. Dette har blitt evaluert positivt. Målet med å bli ferdig sykepleier er en veldig sterk drivkraft.