Studenter mindre deprimert

Depresjon utgjør fortsatt en av de viktigste årsakene til henvendelse til Studenthelsetjenesten, i tillegg til angst og mer udefinerte følelsesmessige plager. Det viser statusrapport fra Studenthelsetjenesten for 2005. Likevel har andelen studenter som henvender seg til helsetjenesten med depresjon som hovedårsak gått kraftig ned. I 2001 var 28 prosent av alle studenter som oppsøkte Studenthelsetjenestens psykiatrisk/psykologiske seksjon deprimerte; i 2005 var tallet nede på 17 prosent.

Sårbare studentkull

Ulrik Fredrik Malt, psykiatriprofessor ved Universitetet i Oslo, tror noe av nedgangen kan forklares med at ulike alderskull synes å ha ulik sårbarhet grunnet forskjeller i oppvekstforhold.

– En så sterk nedgang i andelen depresjoner har nok flere årsaker. Én kan være at yngre studentkull har en sårbarhet felles, som gjør at de har en lavere forekomst av depresjon. Dette kaller vi en kohort-effekt, altså at det er fødselskohortene som har ulike oppvekstforhold og dermed ulik sårbarhet for ulike psykiske lidelser. Det gjør at noen årskull er mindre utsatt for depresjon enn andre. Studier fra USA kan tyde på færre depresjoner i yngre kohorter i dag enn tilsvarende kohorter for 10 år siden, forteller Malt.

Han mener imidlertid at noe av grunnen også kan være overlappende diagnosebegreper.

– Angst- og depresjons-lidelser har mange fellestrekk. For eksempel har en alvorlig deprimert pasient ofte også ulike angster. Hvilken merkelapp som blir satt når pasienten blir henvist fra allmennpraktiker kan variere med ulike diagnosers popularitet for øyeblikket, sier Malt.

– Vil ikke spekulere

Det er også færre som har fått diagnosen depresjon ved endt behandling. I 2005 fikk bare 14 prosent denne diagnosen, mot 23 prosent i 2001. Depresjon er fortsatt viktigste hoveddiagnose, sammen med angstlidelser.

Cecilie Daae, administrerende overlege ved Studenthelsetjenesten, understreker at det er noe usikkert hvorvidt nedgangen er fullstendig reell. Selv om nedgangen i henvendelser på grunn av depresjon er nokså tydelig, mener Daae en del av nedgangen på diagnosesiden skyldes endring av diagnosekriteriene og registreringsrutinene.

– Hva er årsakene til resten av nedgangen?

– Jeg vil ikke spekulere i årsaker annet enn at diagnosekriteriene er blitt forsøkt spisset, sier Daae.

Hun presiserer i tillegg at tallene kun sier noe om fordelingen av de ulike diagnosene blant studenter som faktisk oppsøker Psykiatrisk/psykologisk seksjon – og ikke noe om den prosentvise forekomsten i hele studentpopulasjonen.

Fortsatt behov

– Det er veldig behov for psykologisk/psykiatrisk tjeneste hos studenter. I fjor satte vi opp dette som første prioritet, forteller Øyvind Gjengaar, leder av Velferdstinget.

Selv om han er glad for at antall studenter som oppsøker helsetjenesten for depresjon har gått ned, påpeker han at dette ikke betyr at behovet for et psykiatritilbud for studenter er mindre.

– De som går til denne delen av Studenthelsetjenesten er de som trenger denne tjenesten aller mest, sier han.