Få menn søker hjelp

2276 kvinner og 890 menn fikk diagnosen «psykisk lidelse» hos Studentsamskipnaden i Oslos (SiO) allmennlegetjeneste i 2008.

Dermed skiller psykiske plager seg ut som den diagnosen som har høyest kvinneandel av de vanligste diagnosegruppene hos SiOs allmennlegetjeneste. Eksempelvis var kvinneandelen for muskel- og skjelettplager 61,6 prosent, og luftveisrelaterte plager 61 prosent.

– Kvinner kan nok ofte ha et annet vokabular for å snakke om følelsesmessige plager, og kan da også ha lettere for å identifisere psykiske plager enn det menn har, sier president i Psykologforeningen, Tor Levin Hofgaard. Han tror ikke at unge kvinner i utgangspunktet har dårligere psykisk helse enn unge menn.

– Hvilken diagnose man får, avhenger mye av hva pasientene selv snakker om når de går til legen. Når man ikke selv identifiserer en plage som psykisk, blir det vanskeligere for legen å stille en psykisk diagnose, noe som fører til at mange kan få en fysisk diagnose i stedet, sier Hofgaard.

Tabu for menn

Menn utgjorde totalt tretti prosent av dem som oppsøkte Studenthelsetjeneste.Og kjønnsforskjellene er spesielt store ved den psykiatrisk-psykologiske seksjonen. Her utgjør menn kun en fjerdedel av alle pasientene. Leder for Studenthelsetjenesten, Marit Eskeland, tror det er flere årsaker til den skjeve kjønnsfordelingen.

– Det at menn har en høyere terskel for å oppsøke helsetjenester er en problemstilling vi kjenner fra samfunnet for øvrig, sier Eskeland.

– Er Studenthelsetjenesten for dårlig til å oppdage psykiske plager hos de mennene som faktisk kommer?

– Det er et interessant spørsmål. Jeg tror vel ikke det, jeg tror først og fremst det handler om barrierer og normer knyttet til kjønn i samfunnet, sier Eskeland, som forteller at det foreløpig ikke har vært aktuelt å rette tiltak spesielt mot menn:

– Foreløpig har vi fokusert på å være synlige og ha generelle lavterskeltilbud som kan oppsøkes uten henvisning, men vi er villige til å ha en diskusjon om dette med studentene og deres tillitsvalgte.

Også sjefpsykolog ved Studenthelsetjenesten, Rigmor Mogård, tror tallene reflekterer et mannskulturfenomen.

– Psykisk sykdom er nok fortsatt et tabu blant unge menn. Manglende sosial aksept gjør at mange går rundt med skjulte lidelser, og at de har en høy terskel for å oppsøke psykisk helsevern, sier hun.

Leder i Velferdstinget, Jenny Nygård, mener det er positivt at jenter søker hjelp for sine problemer, men er bekymret over at så få mannlige studenter oppsøker psykologhjelp.

– Det er nok store mørketall når det gjelder menn som sliter med psykiske problemer. For mange kan det være ubehagelig å ta steget opp til psykologkontoret, og vi må jobbe for å gjøre Studenthelsetjenesten til et lavterskeltilbud for alle, sier hun.

Venter for lenge

Selv om menn uteblir fra psykologtimene, er andelen mannlige pasienter som benytter seg av akuttimer derimot større enn for de kvinnelige pasientene.

– Tallene kan tyde på at mange mannlige studenter venter for lenge med å oppsøke hjelp for psykiske plager, sier Mogård. Hun tror tradisjonell samtaleterapi ikke appellerer like mye til menn som til kvinner.

Hofgaard tror spesiell tilrettelegging for menn kan bedre situasjonen.

– Erfaring med lavterskeltilbud rettet mot menn har gitt positive resultater, sier Hofgaard.

Han nevner som et eksempel et engelsk prosjekt, hvor psykologer opprettet et tilbud på en fotballstadion.

– Det er viktig å nå ut til folk der de er. Vi opplever også at terskelen senkes for å ta kontakt med behandlingsapparatet når man ikke bruker ord som «sykdom», «lidelse» og «plage», som ofte kan virke avskrekkende på menn.