– Et steg i riktig retning

Norsk-greske Panos Dimas er filosofiprofessor ved Universitetet i Oslo og bestyrer i Det norske institutt i Aten. Han mener endringene i utdanningssystemet i Hellas vil fungere på sikt.

*– Kort oppsummert, hva har skjedd i Hellas det siste året?

– Hellas har en enorm gjeld, og har forsøkt å redusere denne gjelden. Hittil har alle tiltak feilet, og landet har gått inn i negativ vekst og depresjon. Som en siste utvei har Hellas fått innvilget et kriselån på betingelse av økonomiske reformer. Disse reformene har ført til store demonstrasjoner. Folk har hovedsaklig reagert på to ting: Kutt i lønninger og at det blir slutt på ordningen som konkurransebeskytter en haug med profesjoner, sier Panos Dimas.

*– En av reformene som er kommet i kjølvannet av den økonomiske krisen, vil føre til betydelige endringer i Hellas’ utdanningssystem. Og i den siste måneden har vi sett store studentdemonstrasjoner over hele landet. Hva er det studentene demonstrerer mot?

Det med studentene er litt spesielt. Reformen ligner på den vi hadde i Norge i 2004. Det skal bli slutt på de «evige studentene». I Norge svekket man studentenes incentiv til å studere utover normert tid ved å stoppe støtten fra Lånekassen. I Hellas er de mer drastiske: Her fratas man retten til å være student om man overskrider fastsatt tid.

*– NRK viste for en tid tilbake et intervju med en gresk student som fortalte at han demonstrerte mot «fjerning av gratis utdanning og at universitetene gjøres om til bedrifter» ...

– Det stemmer ikke at det skal innføres skolepenger i Hellas. Det er mulig denne studenten, og andre, er redde for at det en gang i fremtiden skal bli aktuelt, men det er ingenting som tyder på dette. Reformen går hovedsaklig ut på at universitetsstudier skal fullføres innen rimelig tid. At dette skal bety privatisering eller at universitetene blir til bedrifter, er ekstreme tolkninger, egnet kun til partipolitisk agitasjon.

*– Så studentenes bekymringer er ikke berettiget?

– Vel, jeg har vanskelig for å forstå motivene deres. Det er riktig at studentenes påvirkning på universitetene nå vil bli redusert. Men mye tyder på at kvaliteten på studiene vil gå opp som følge av denne reformen. Hellas’ utdanningssystem trenger sårt en modernisering. Jeg sier ikke at endringene vil føre til at alt blir bra, men jeg tror det vil være et skritt i riktig retning. Og det er grunn til å tro at et flertall av greske studenter faktisk støtter reformen.

*– Er Hellas blitt påtvunget denne reformen?

– Nei. Dette er det veldig viktig å presisere: Den har ikke kommet utenfra. 5/6 av parlamentet har stemt for denne saken, og det er ikke på grunn av eksternt press. Utdanningsreformen er ikke knyttet til de øvrige, økonomiske reformene. Dette er en reform man har prøvd å iverksette i mange år, uten hell. Den såkalte troikaen – altså Europakommisjonen, IMF og Den europeiske sentralbanken – har ingenting med dette å gjøre. Hvis noen har påstått det, er det løgn, og det kan du sitere meg på.

*– Men de økonomiske reformene er påtvunget?

– Ja, det kan man si.

*– Utdanningsreformen har altså ikke noe med økonomi å gjøre?

– Egentlig ikke. Den kommer vel på lang sikt til å ha lønnsomme virkninger fordi den fører til at faglærte kommer fortere ut i arbeidslivet, men på kort sikt finnes det ingen jobber for dem å gå til.

*– 900 ikke-greske akademikere, deriblant store navn som Noam Chomsky og Slavoj Zizek, har signert en kunngjøring der de ber om at reformen stoppes. Du er altså ikke en av disse?

– Nei, det er jeg ikke. Men, jeg må få sagt at jeg har sympati for de som har signert denne kunngjøringen. De har gode grunner til å mene at reformen bør stoppes – i lys av lignende, mislykkede reformer i England og til dels Norge. Men de kjenner dessverre ikke Hellas godt nok til å se at dette er et nødvendig steg i riktig retning.