Heave Blood & Die på Øya

Det åpner seigt, mørkt og industrielt. På scenen «Sirkus» står tre menn og to kvinner i et nokså typisk rockeband line-up, med vokalist som rytmegitarist, en leadgitarist, trommis og bassist – men også en synth-spiller. Det er Tromsø-bandet Heave Blood & Die som spiller.

Musikken deres beskrives gjerne som stoner rock, doom metal eller post-punk, og lydbildet karakteriseres av tunge og forvrengte gitarer, sterk bass og slagkraftige trommer – alltid ledsaget av synth.

Les også: Pulp i egen klasse

Helt nye er de nok ikke. Debutalbumet kom i 2016 og i 2021 ble deres tredje album Post People nominert til Spellemannsprisen i kategorien rock. Tidligere i år kom albumet Burnout Codes. Dessuten har de spilt på Øya tidligere, «seks år siden på dagen!», kan synth-spiller Marie Sofie Mikkelsen opplyse om.

Sang nummer to, «Dog Days”, står med sitt heftige i tempo i kontrast til den rolige åpningen – men er vel så tung! De spiller så høyt at man frykter høyttalerne er i ferd med å sprenges, som selvfølgelig er en god ting.

Samtidig kan man etter hvert – når vi begynner å komme et stykke ut i konserten – savne litt mer variasjon i uttrykket. Lydbildet er fett, ingen tvil om det, men likevel føles det litt for monotont i lengden. For skjønt det ikke skorter på rå rytme og et groovy fundament, kunne jeg ha ønsket enda litt mer melodi, enda litt mer eksperimentering og musikalitet.

På samme tid må trommis Kenneth Mortensen komplimenteres – dette er saker han unektelig mestrer. Kanskje aller sterkest skinner han på de avsluttende låtene «Men like you» og «Hits».

Man skal heller ikke klage over bandets tilstedeværelse på scenen. Samtlige av medlemmene er energiske og livsbejaende, hopper og danser, noen løper også ned blant publikum. Energien smitter virkelig over på publikum, til tross for at det er tidlig på dagen og siste dag på denne oslofestivalen.

Alt i alt spiller Heave Blood & Die en vellykket konsert, men jeg er nok i dette tilfellet likevel glad for at konsertene på Øya aldri varer lenge.