– Jeg har ikke klart å sove

Mens bombene regner over Gaza, følger norsk-israelske Ela Nilsen (20) og norsk- palestinske Raghad Abu Shaker (22) konflikten fra hvert sitt studiested. Nilsen fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, og Shaker fra Universitetet i Oslo. 

De er begge dypt preget av situasjonen og bekymret for venner og familie som befinner seg i områdene.

Har ikke sovet

Leder for Studenter for Palestina og student ved Midtøstenstudier på UiO Raghad Abu Shaker kjenner konflikten på kroppen.

– Jeg er veldig lei meg. Jeg har ikke klart å sove siden det hele startet. Det er sinnssykt. Shaker har selv palestinsk opphav, men har vokst opp i Syria. Hun har engasjert seg sterkt i den pågående konflikten mellom Israel og Hamas. 

– Jeg følger med og gruer meg hele tiden.

Man blir jo nesten gal av det, forteller Shaker.

Hun er frustrert over situasjonen, og viser spesielt til barna i de krigsherjede områdene.

– Jeg har selv opplevd krig i Syria. Det gir meg flashbacks når jeg ser på bildene og videoene av det som skjer. Det er vondt.

Shaker besøkte Palestina i mars. Nå følger hun saken tett gjennom menneskene hun møtte.

– Det å følge situasjonen gjennom øynene deres gir meg en vond følelse. Det er tungt. Det blir dessverre bare verre og verre, sier hun og fortsetter:

– Jeg har sett videoer av barn som leker med lyden av bomberegn i bakgrunnen. Jeg husker da jeg selv pleide å sitte med brødrene mine for å telle hvor mange bomber det falt rundt oss. Det er helt sinnsykt når jeg tenker på det nå.

– Hva tror du må til for å løse konflikten?

– Det er en veldig vanskelig situasjon. Barn har det jævlig. De er uten vann, strøm, sykehusplass og medisiner. Mennesker må få hjelp.

Redd

Shaker viser til sin egen opplevelse som en palestiner på flukt, og drømmen om et hjemland å reise tilbake til.

– Jeg har selv vært statsløs lenge, og jeg vet hvordan det er å ikke tilhøre et land. Nå er jeg norsk statsborger, noe som er veldig fint. Likevel vil jeg gjerne være palestinsk borger også.

Shaker er opptatt av å vise sin solidaritet til saken, men innrømmer at hun kjenner på en redsel etter eskaleringen av konflikten.

– Nå er det ikke bare skummelt å være palestiner i Palestina, men også i Vesten. Vi har jo nå hørt om han gutten som ble drept, sier Shaker og viser til hendelsen i USA hvor en palestinsk-amerikansk gutt ble drept. En 71 år gammel mann er tiltalt for både drap og hatkriminalitet.

– Når jeg ser politiet i Tyskland slå ned folk når de skal demonstrere og vise sin solidaritet til Palestinere, skremmer det meg, sier Shaker.

Studenten er opptatt av at dette ikke skal skje i Norge.

– Jeg vil ha friheten til å ytre meg og vise at jeg er sint. Jeg vil kunne vise at jeg ikke godtar det som skjer i Palestina. Jeg er både redd for meg selv og de jeg er glad i.

Lidelse på begge sider

Ela Nilsen studerer kunsthistorie ved NTNU og er selv norsk-israelsk. Hun er opptatt av å fremheve de sivile lidelsene som skjer på begge sider.

– Vi står i ulidelig sjokk, skrekk, sorg og vantro etter det massive angrepet i Israel, og samtidig sørger vi over de lidelsene som skjer på andre siden av grensen – lidelsene i kryssilden mellom Hamas og Israel. Det er vondt å se på. Det er i bunn og grunn de sivile som taper på alle sider.

Nilsen reagerer på det hun opplevde som en norsk stillhet i dagene etter angrepet 7. oktober. En stillhet som hun og andre norsk-israelske venner opplevde som avvisende.

– Det var som et sjokk i seg selv, som kom oppå sjokket etter massakren 7. oktober. Total stillhet fra folk som man anser som venner etter en slik grusom dag, var utrolig sårende. Samtidig vil jeg løfte frem de som har tatt kontakt, det betyr så mye.

Den unge studenten mener et skille mellom Hamas og Palestina er helt nødvendig. 

– Hamas er en terrororganisasjon, ikke frihetskjempere for det palestinske folk. Jeg har reagert på at mange, i et forsøk på å være pro-Palestina, forsøker å rettferdiggjøre og unnskylde Hamas’ bestialske og umenneskelige handlinger. Hamas er ikke Palestina.

Bekymret for venner og familie

Fokuset bør nå være på sivilbefolkningen, ikke på å velge side, mener Nilsen.

– Sivile i Israel lider nå det største kollektive tapet siden holocaust, og vi venter fortsatt på gislene som er tatt. Sivile i Gaza lider nå i kryssilden mellom Hamas og Israel. Bør det ikke være selvforklarende at man skal ha empati med alle? 

Nilsen har både venner og familie i landet som rammes av situasjonen. Det gjør vondt å vite at man ikke kan gjøre så mye for dem på så lang avstand, sier hun.

– Jeg prøver å hjelpe der jeg kan med å spre informasjon og følge med på hva mine venner og familie i Israel går igjennom. Det er mange som ikke får kontakt med sine kjære lenger. 

Til tross for at Nilsen lar seg intervjue av Universitas, bærer hun på en frykt for å uttale seg om konflikten.

– Som israeler i Norge har jeg opplevd å bli ansvarliggjort for det regjeringen i Israel gjør. Jeg er redd som jøde i Europa etter Hamas har kommet med oppfordringer om å utføre terrorangrep mot oss og det har blitt tegnet davidsstjerner på jødiske virksomheter i Berlin.

Ønsker å sørge i fred

Nå sier hun at hun og andre norsk-jødiske studenter prøver å søke sammen og spre informasjon.

– Den siste uka har vært preget av sjokk og vantro. Vi har prøvd å søke sammen i sorgen over de vi har mistet og de vi ikke kan gjøre rede for enda, forteller Nilsen.

Hun tydeliggjør et sterkt ønske om fred og åpenhet.

– Vi ønsker oss en verden som tar imot sine medmennesker med sympati uansett hvilken nasjon de er fra. Og jeg ønsker meg at narrativet ikke skal være så fryktelig sort-hvitt.