Dommedag på HiOA

Drama og teaterkommunikasjon

Dramstudentene på Pilestredet sliter med å ta realiteten innover seg. Samtlige er forvirret av situasjonen, og konkluderer med at de befinner seg i et svært improteater. Man skulle kanskje tro at en postapokalyptisk dommedag vil være den ultimate arena for dramatikerne, men den gang ei. For det første sliter studentene med å skille mellom virkelighet og fiksjon, noe som skaper mistillit mellom de og resten av studentene på høgskolen. Dessuten gjør de seg upopulære ved stadig å skulle utføre improvisasjonsøvelser og latteryoga. Dette fører til at de blir bannlyst fra Samfunnet, noe som fremkaller abstinenser hos de tørste studentene. I en gruppe med tørrlagte dramastudenter oppstår intrigene fort. Dessverre klarer ikke studentene å opprettholde det intime samholdet som de har lest om i pensum, til tross for utallige forsøk på å sette opp Hakkebakkeskogen for egen fornøyelse. Siden alle vil imponere med sitt talent, gjør samtlige krav på å spille den sorgløse Klatremusa. Resultatet er at gruppa går i total oppløsning, og alle forsvinner på hvert sitt dramatiske vis.

Les også: Slik blir dommedagen på UiO

Institutt for mediefag og journalistikk

Apokalypsen slo ben under enhver digital revolusjon og skapte en naturlig nedskjæring, også blant studenter. I et hull finansiert av fritt ord sitter gravejournalistene og lager listicles: «11 ting du ikke visste om apokalypsen», «7 steder hvor det fremdeles finnes hermetikk», «Du vil aldri tro hvem som overlevde!», «Slik kler du deg Apoka-chic!». I et hjørne i P48 står de tre gjenværende fotojournalistene. Resten hadde glemt at det var apokalypse og satt hjemme å så på Netflix da det smalt. Trekløvereret har funnet et lik som de febrilsk fotograferer for å vinne årets bilde. De andre gjenværende i bygget mistenker at de drepte stakkaren for å få blinkskuddet. Et mord er bare litt arrangering, litt virkelighetens Photoshop. I hullet hyler en journalist av glede etter å ha nettopp mottatt Skup-prisen for fremragende journalistikk. Den skrivende slasken hadde undersøkt hvor det hadde blitt av Norges siste boks med Spaghetti ala Capri.

Sykepleierstudenter

Ettersom en av tre kommer til å stryke på eksamen, sliter sykepleierne med å ta vare på de andre, og ikke minst seg selv. Jentene, som utgjør et overveldende flertall på studiet, har fått synkronisert menstruasjonssyklus, og lageret med Paracet og Ibux gikk tomt allerede i første uke av katastrofen. Dette fører til konstant sutring og klaging, og alle må sykemelde seg. Omsorgen og pleien er fraværende i samfunnet, og fremtiden ser allerede mørk ut. Eller er det bare mørke nikotinskyer som legger seg over høgskolen som resultat av stressrøykingen til de framtidige helsearbeiderne? Selv om studentene ennå ikke er yrkesaktive, har de allerede begynt å gjøre krav på sine rettigheter i det postapokalyptiske samfunnet. Dette skaper konflikt med studentene ved administrasjon og ledelse, fordi de ikke vet hvor lønna skal hentes fra. Adminstudentene skjønner heller ikke hvorfor sykepleierstudentene krever lønn i det hele tatt siden penger ikke har noen verdi i krisesituasjonen. De sterke kvinnene og mer feminine mennene organiserer seg raskt, og de er etter hvert å finne utenfor Stortinget i en storslått streik.

Førskolelærerstudentene

De fremtidige førskolelærerne har lært en god del om krisehåndtering i studiet sitt. De vet blant annet at en av de viktigste oppgavene deres er å sørge for at ingen blir borte fra hverandre. De finner derfor fort fram det obligatoriske blå nylontauet med knuter i, og oppfordrer alle de møter til å holde i det. Snart har de samlet opp nærmere 50 fortapte studenter fra Anvendt datateknologi, som helt har mistet fatningen i møte med den strømløse apokalypsen. Når det blir trengsel og uvennskap rundt tauet, løser de blivende førskolelærerne det enkelt ved å dele ut lollipop og pinup, synge repetitive, men fengende sanger, og organisere forskjellige aktiviteter som kan utføres med én hånd. Den andre må til enhver tid være på det blå nylontauet, ellers risikerer man det som i førskolelærernes øyne er den virkelige undergangen: manglende oversikt og kaos. De marsjerer i utakt rundt på Pilestredet campus og forsøker å spre god stemning, løse opp i krangler som oppstår og sørge for at alle er blide, mette og tilfredse. Det viser seg å være en langt større oppgave enn førskolelærerstudentene først så for seg, og det hele ender i tragedie når de én etter én får panikk, slipper tauet, og løper rett i armene på zombiene for å unnslippe det uutholdelige ansvaret.