Slik angriper russiske hackere norske universiteter

I februar ble det kjent at Nord universitet ble forsøkt hacket. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener det var russere som stod bak angrepet.

Nå forteller Kunnskapsdepartementet hvordan utenlandsk etterretning målrettet går til angrep mot norske utdanningsinstitusjoner.

Høsten 2016 fikk Nord universitet tilsynelatende en e-post fra prestisjefulle Harvard University. E-posten inneholdt en rapport om det amerikanske valget og påstandene om hacking av Det demokratiske partiet.

Men e-posten var ikke fra Harvard. Den kom fra russiske hackere som prøvde å lure universitetet for å få tak i informasjon. Dette avslører en e-post fra Kunnskapsdepartementet som Universitas har fått innsyn i. Den er tilsendt norske institusjoner for å opplyse om hvordan de skal handle etter slike hendelser.

Heldigvis ble e-posten fra hackerne sendt til en gammel adresse, fra den gang universitetet het Høgskolen i Bodø. Hackerne fikk derfor ikke tak i informasjonen de var ute etter.

Slik gjør de det

Harvard-trikset er ikke det eneste hackere har i ermet. PST er også kjent med at de utgir seg for å være tankesmier og forskningsinstitusjoner som etterspør en rapport om et tema mot betaling.

– Denne fremgangsmåten gjør det svært krevende å oppdage hvem som egentlig står bak forespørselen, står det i rapporten.

Fremmed etterretning bruker også sosiale medier stadig oftere for å kartlegge og rekruttere forskere og departementsansatte.

E-posten peker på viktigheten av å kjenne sin egen verdi.

– Både for å hindre etterretning og ulovlig overføring av kunnskap er det viktig å være bevisst på sin virksomhets verdi, og hvilken kunnskap man besitter, som kan være av interesse for fremmede stater, står det.

Akademia er et mål

Skal man tro Politiets sikkerhetstjeneste (PST), vil dette ikke være siste gang russiske hackere forsøker seg på akademiske mål.

– PST mener at utdannings- og forskningsinstitusjoner er aktuelle mål for fremmed etterretning, blant annet ved å være viktige premissleverandører til politiske beslutningstakere, står det i dokumentet.

Hackingen kan ha mange ulike formål. Blant annet å hente og plante informasjon og kartlegge ansatte og forskning på aktuelle forskningsfelt. I tillegg til å påvirke forskningen i sin favør.

Nordområdene skal være et slikt aktuelt felt.

Alvorlig utfordring

E-posten forteller om flere angrep på norske institusjoner.

– Utdannings- og forskningsinstitusjoner er også utsatt for forsøk på ulovlig overføring av kunnskap og teknologi som kan brukes til produksjon av masseødeleggelsesvåpen, leveringer for slike eller generell militær kapasitetsbygging.

I sine forsøk på å få tak i slik etterretning bruker de fremmede maktene hemmelige taktikker.

– PST vet at aktører som forsøker å få tak i varer, teknologi og kunnskap fra norske virksomheter, gjør dette på en fordekt måte.

PST tror også at dette er en av de mest alvorlige langsiktige utfordringene landet står ovenfor.