Meldeplikten forsømmes

For å unngå habilitetsproblemer vedtok universitetsstyret i 2000 et regelverk som innebar at ansatte ved Universitetet i Oslo (UiO) har en viss meldeplikt for eventuelle sidegjøremål. Sidegjøremål er arbeid, verv og eierinteresser i selskaper og foretak, utenom den ordinære universitetsstillingen. Målet var å forsikre seg om at ansatte ikke har verv eller eierforhold som kan virke tillitssvekkende eller konkurrerende overfor universitetet.

Et system for innmelding av sidegjøremål har derimot ennå ikke blitt innført.

I september 2006 vedtok universitetsstyret en justert utgave av regelverket, og at «reglementet settes i verk så snart dette er praktisk mulig». Utarbeidingen av et datasystem for innmelding ble påbegynt. Først nå er det imidlertid håp om endring: På nyåret håper Organisasjons- og personalavdelingen (OPA) å innføre datasystemet for hele universitetet.

– Revisjonen som vi foretar på nyåret skulle vært utført innen utgangen av 2007. Dette var ikke mulig fordi systemet for innmelding av sidemål ikke var blitt implementert, sier revisjonssjef ved UiO, Sveinung Svanberg.

Svanberg sier at det er universitetets sentraladministrasjon som ikke har tilrettelagt for ansattes innmelding av sidegjøremål.

– Det haster

– Ni år har gått siden vi laget et forslag til reglement, og siden har det vel blitt gjort noen små justeringer. Det haster virkelig å få på plass klare og gjennomsiktige regler for sidegjøremål, og jeg er glad for at universitetet nå ser på saken på nytt, sier Arild Underdal, leder av det uavhengige utvalget som foreslo reglementet fra 2000 (Underdal-utvalget).

Han påpeker at målet med meldeplikt ikke er å forhindre at ansatte har andre verv, men å unngå habilitetsproblemer.

– Vi var i høy grad opptatt av inhabilitetssituasjoner, uten at det var konkrete tilfeller vi la til grunne. Reglementet var heller basert på et generelt inntrykk av at universitetet burde ha klarere retningslinjer på dette punktet, sier den tidligere UiO-rektoren.

Han nevner sensorarbeid ved andre universiteter som et eksempel på ønskelige ekstraverv. Derimot blir det problematisk hvis vitenskapelig ansatte bedriver konkurrerende sidegjøremål, som for eksempel å opprette egne undervisningsforetak.

– Inhabilitet er vel av og til livets realitet, men et slikt regelverk skal hjelpe oss med å tenke systematisk.

– Men det hjelper vel ingenting om reglene ikke settes ut i praksis?

– Nei, det er nok riktig det du sier, så det er godt at vi endelig får et register på plass. Det er på høy tid, konkluderer Underdal.

– Riktig prioritert

Arbeidsgruppen som i 2006 utarbeidet et forslag til gjennomføring av meldeplikten, sa at gruppen «konstaterer at gjeldende regler – som er fra 2000 og er basert på Underdal-utvalgets forslag – ikke har fått gjennomslag i praksis. Dette antas å skyldes at tilstrekkelig energi og ressurser ikke har vært satt inn i gjennomføringen av reglene.»

Assisterende universitetsdirektør Tove Kristin Karlsen mener problemet har blitt riktig prioritert.

– Jeg vil påstå at det har vært arbeidet mye med dette, men en del uheldige omstendigheter har gjort at det har tatt altfor langt tid å implementere systemet for innmelding, sier Karlsen.

– Hvorfor har det da tatt nesten et tiår å sette reglementet i praksis?

– Det er to år siden styret vedtok nytt reglement. Min kommentar knytter seg til dette reglementet, sier Karlsen.

Karlsen har ikke kjennskap til situasjoner der UiO ikke har samtykket med en ansatts sidegjøremål.