Gaming er ikke bare for gutta

– Jeg føler fortsatt at du som dame har mer du må bevise, og at du må ta plass. Man føler kanskje litt ekstra på det, men jeg synes absolutt at det har skjedd en forandring, sier Marit Sofie Strand (28).

Lilla neonlys og store monitorer preger oppsettet Strand har satt opp i hybelen hun bor i på Grünerløkka. Under hemsen inne på et av rommene i leiligheten driver hun med gaming og strømming. Vinduet er dekket til med et mørkt fleeceteppe for å stenge ute daglyset. På strømmenettstedet Twitch går hun under navnet «Astrofia». Til vanlig jobber hun i NRK som innholdsprodusent.

Gamergirl

Strand har selv fått vennskap og mye fint ut av gaming. Hun ønsker å lage en plattform hvor folk kan samles og bli kjent med hverandre, uten fordommer.

– Det er veldig sosialt. Det er egentlig det som har vært min hovedmotivasjon.

Hun innrømmer at hun også er motivert av ønsket om at kvinner skal mer opp og fram i gaming, og spesielt i Call of Duty, som hun spiller. Hun omtaler det som et veldig mannsdominert spill.

Strand har selv blitt med i en gruppe med damer som spiller Call of Duty. Hun ble invitert inn av Julie Stårvik, en av de som startet opp gruppen «Pushy Cat Dolls». Og etter at Strand holdt arrangementer gjennom strømmene sine for å rekruttere flere inn dit og skape blest, har hun fått en mer sentral rolle i nettverket som pådriver.

Les også: – Det er ikke nok å være mot rasisme, du må være antirasist

Guttaklubben grei

Leder i UiO Gaming Sivert Arntzen (21) mener man ikke kan se bort fra at gamingmiljøet kan være ekskluderende.

– Gamingmiljøet har lenge vært en ren guttaklubb.

Likevel mener han at miljøet er på vei til å bli mer inkluderende. Arntzen ser at det er mange flere jenter som er med og aktivt spiller blant den yngre generasjonen som vokser opp nå. Han tror man kommer til å se en stor forandring mot et mye mer åpent spillmiljø.

Foreningen jobber med å gjøre gaming inkluderende for alle. UiO Gaming er en stor og variert forening som driver med alt fra lavterskel brettspill, til e- sport-lag som konkurrerer i den såkalte Telialigaen. Det er viktig for foreningen at jenter, minoriteter og transpersoner blir inkludert i foreningen og på lagene deres.

– Gaming skal være et inkluderende miljø som er åpent for alle. Dette jobber vi aktivt for at skal skje.

Inkluderende gaming

Joakim Johansen Østby, førstelektor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO, har blant annet dataspill som faglig interesse- og kompetanseområde. Han deler Arntzen og Strands betraktninger.

– En del av gamingkulturen er jo veldig høylytt anti-mangfold; det er vanlig å tenke at gaming er for en spesiell gruppe mennesker – om det er hvite, heterofile menn eller en type elitekultur som verdsetter dem som er flinkest til å spille de riktige spillene.

Likevel peker han på at en slik type reaksjon også beviser at det skjer endringer, som disse da motsetter seg. Han tenker spesielt på inntoget av flere unge, kvinner, skeive og andre i miljøet de siste årene, med større aksept for mangfold.

Virtuelt samhold

Strømmeren Strand får selv av og til noen kommentarer, som «vis puppene dine» eller «gå tilbake til kjøkkenet». Men hun sier at hun ut over det har blitt veldig godt tatt imot i gamingmiljøet.

– Jeg tar meg ikke direkte nær av kommentarene, for nå begynner vi å bli ganske mange damer som spiller. Og vi tar plass, vi er ikke redde for å svare tilbake igjen. Så jeg ser jo at respekten har økt betraktelig, forteller hun.

Strand har ikke holdt på med strømming lenge, og hun hadde ingen voldsomme ambisjoner om å tjene penger, selv om det har skjedd. Og selv om det er motiverende å tjene penger, er det ikke det som er det viktigste for henne.

– Jeg vil ha det gøy og skape et sted for folk som er hyggelig og trygt å være, rett og slett, sier hun.

Ettersom Strand også jobber til vanlig, er ikke strømmingen det hun lever av, men likevel bruker hun mye tid på det. Hun trekker det frem som en fantastisk avkobling og en plass hvor hun henger med venner. Hun følger en plan og strømmer så og si annenhver dag på kveldstid. Kameraet skal på, ringlyset skal lyse, og chatten skal stå åpen på laptopen ved siden av henne på pulten.

–Det er så rart å tenke på. Jeg har holdt på i to måneder, men jeg føler jeg kjenner de fleste som er innom. Og det er så hyggelig!

Les også: Studenter hiver seg på den nyåndelige bølgen: – en slags spicy psykologi

Strømming og e-sport

Henrik Wannerstedt (22) er aktiv i UiO Gaming og studerer programmering og systemarkitektur. Ved siden av UiO-studiene strømmer han under navnet «WannerProductions» på Twitch. Ellers er han trener på Driv IL e- sport.

– Jeg synes det er veldig morsomt, og kommer til å fortsette med det en stund.

Om strømmingen forteller Wannerstedt at det går litt opp og ned med seertall, avhengig av hva som skjer. Og strømmer man på norsk, har man en mye mindre seerbase å nå ut til. Men han synes det stort sett er en morsom erfaring, og at det blir mer sosialt enn å bare sitte å spille alene. Strømmingen har så langt gått bra med studiene, selv om han nå strømmer mindre enn før.

Wannerstedt synes også lagfølelsen man får av å spille sport, i motsetning til bare å spille tilfeldig på internett, er veldig interessant; han mener man får en annen dynamikk med de du spiller og trener med. Han ønsker seg et større mangfold av folk blant proffene.

– Jeg er veldig for at kvinner skal spille, og jeg skulle gjerne ønske at vi så flere kvinner på et proft nivå. Det kan kanskje være en større motivasjon for yngre jenter å komme inn i gamingen også.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Wannerstedt har også lagt merke til hets mot kvinner som spiller. Samtidig synes han at gaming har et utfortjent dårlig rykte.

– Jeg tenker ofte at e-sport er det neste store, og at det er mange muligheter som finnes innenfor grenen. Derfor skulle jeg ønske det snakkes mer positivt om det.

Også foreningsleder Arntzen mener at gaming er kjempepositivt og er et samlende moment for så mange forskjellige mennesker. Han synes det bare er litt trist at media omtaler spill negativt på den måten.

– For meg er det en mulighet til å slippe unna den daglige grin- den, komme inn i et helt annet univers, utforske nye verdener, fordype meg i noe. Men det er også en måte å sosialisere med venner på, sier Arntzen.

Senest i sommer ble Erna Solberg kritisert etter en uttalelse om gaming som kunne tolkes som at hun trakk paralleller mellom gutter som sitter på rommet og gamer, og radikalisering på nett. Den daværende statsministeren måtte fort ut og presisere at det ikke var det som var meningen. Men flere mener likevel at hun satte gamingkulturen i et negativt lys.

Les også: Slik er moten der du studerer

Majoritetskultur

– Det hjelper for gamingkulturens rykte at det har blitt mer mainstream enn det har vært før. Det er nå større aksept i samfunnet for å holde på med gaming, mener førstelektor Østby.

Gaming er de siste årene blitt mer og mer populært blant unge og studenter, og tallet tok seg enda mer opp under pandemien. SSB-undersøkelsen Norsk mediebarometer 2020 viser at det var aldersgruppa 20–24 som spilte flest timer i fjor.

Østby mener også at dersom alle de som under pandemien har begynt med gaming, fortsetter med det, kan de være en viktig stemme for å vise at gamingkulturen er mangfoldig og for alle.

Han peker på at populariseringen av gaming, og at det nå blir sett på som en normal del av hverdagen, gjør at man ikke synes det er flaut å si at man spiller dataspill. At regjeringen nylig kom med en strategi om gaming, mener han kan gi en god signaleffekt på at det i Norge er ok å drive med gaming. Østby håper at det igjen vil lede til en sterke gamingkultur som tas seriøst av samfunnet.