Eklektisk verdensdisco
I møte med Gunerius & Verdensvevens tredje fullengder på like mange år blir vi konfrontert med høypolitiske tekster, mikrotonale instrumenter og dansbare rytmer i en svært eklektisk musikkdrakt.
Kapitalypse nå!
Artist: Gunerius & Verdensveven
Sjanger: Elektronika/Psych-rock/Verdensmusikk
Plateselskap: Sellout! Music
Four on the floor-basstrommen trykker hardt, de rytmiske bass og perkusjons-loopene perkolerer. Samtidig suser tykk-fuzzede raga-gitarer over verdensdiscoen, og vokalen ytrer et budskap om å lytte til det indre jeg og samvittigheten som ikke kan akseptere den stadig mer dystopiske verden vi eldes i. Det er disse garnene Gunerius & Verdensveven fletter sammen for å kle albumet.
Med tanke på de varierte inspirasjonskildene som åpenbarer seg er det mye å ta tak i. De mest åpenbare blir nok The Gaslamp Killer, som har hatt suksess med en kombinasjon av verdensmusikk og elektronika, og King Gizzard & the Lizard Wizard, som også har eksperimentert mye med mikrotonalitet. Skal man derimot se til Norge, kan det ligne noe på Beglomeg.
Thomas Gunerius tar ofte i bruk mange ulike malingstuber for å skape egne fargekombinasjoner. Alt fra elektronika til psych-rock, jazz, hip hop og samtidsmusikk er sjangere han har vært innom. De fleste penselstrøkene på akkurat denne utgivelsen kommer nok fra den førstnevnte, men alle de andre kommer frem i en eller annen nyanse. Det mest gjennomgående er derimot noe som er gjort åpenbart på andre siden av ampersanden i bandnavnet.
Verdensveven er det norske navnet på det som er bedre kjent som world wide web. Navnet er tilsynelatende valgt med referanse til hvordan trioen tar for seg inspirasjonskilder fra verden over: Fra såkalt world music, eller verdensmusikk. Det er en kategori som er ment å dekke en hel verden av musikalsk variasjon som ofte ikke har noe med hverandre å gjøre. Kapitalypse nå! fremstår på samme måte som en sprø, eklektisk blanding der helheten ikke alltid er like håndgripelig.
Jazzen vises allerede på åpningssporet, som ifølge tittelen på låten er en ode til den eksperimentelle jazzeren Sun Ra, selv om man neppe ville tatt den for å være en kreasjon av den sistnevnte legenden. Frijazzen får derimot et større utløp på «Blendet» og «Hvitere enn den hviteste hvit» – to låter som for øvrig blender sammen, men kun i form av en gitar som ikke lar seg temme av verdensdiscoen som oppstår rundt den. Som en vill løve uten bekymringer for savannens normer disharmonerer og dissonerer den ofte, men uten noensinne å gå ut i full sprang.
En kjapp lytting til tekstene som fremføres tyder derimot på alt annet enn bekymringsløshet. «Nå må vi sette foten ned!», utroper de på tittelsporet. Det er ikke til å misforstå: Vi blir konfrontert med et antikapitalistisk, antirasistisk og klimapolitisk manifest, fremført i form av både sang og spoken word.
Med verktøy som både ligger godt utenfor og innenfor vestlig musikk er de gode på å skape melodier som fenger godt. Når så mange elementer blandes i et uttrykksfullt og tettpakket lydbilde blir det ofte kaotisk og tidvis rotete. Manglende struktur rundt et satt tema er sentralt i frijazz, og like ofte som ikke kan det skape noe interessant og nyskapende. Gunerius & Verdensvevens innsats er ikke nødvendigvis banebrytende, men den er i hvert fall interessant, og definitivt verdt å sjekke ut!